I kveld har jeg satt nedreguleringssprøyten som skal få meg over i kunstig overgangsalder. Listen over mulige bivirkninger er like lang som et vondt år. Man kan heller spørre seg hva man ikke kan få av denne sprøyten.

Bare for å nevne den psykiske (brøk)delen:

“Svært vanlige bivirkninger” (kan forekomme hos flere enn 1 av 10 pasienter) – emosjonell ustabilitet, nervøsitet, problemer med å sovne, depresjon

Annonsørinnhold

Sommerens fineste bikinier og badedrakter

“Vanlige bivirkninger” (kan forekomme hos flere enn 1 av 100, men hos færre enn 1 av 10 pasienter) – forvirringstilstand, fiendtlighet, angst, alvorlig depresjon

“Mindre vanlige” (kan forekomme hos flere enn 1 av 1000, men hos færre enn 1 av 100 pasienter) – personlighetsforstyrrelser, vrangforestilling, oppstemthet, likegyldighet, unormale tanker, søvnforstyrrelser

“Ikke kjent frekvens” (frekvens kan ikke anslås ut i fra tilgjengelig data) – humørsvingninger, uro

Jippi, dette skal bli gøy! (NOT)

Allerede etter en time begynte jeg plutselig å få plagsomt vondt i ryggen, og jammen står ikke skjelettsmerter oppført under “svært vanlige bivirkninger” og ryggsmerter under “vanlige bivirkninger”.

Den eneste formildende omstendigheten i denne elendigheten er at jeg skal fortsette med østrogen- og progesterontilskudd i fire dager til. Dermed blir ikke landingen fullt så hard. Tidligere har jeg nemlig tatt nedreguleringssprøyten uten hormontilskudd, og første gang jeg tok den etter å ha mistet tvillingene, gikk jeg fullstendig i frø innen ett døgn. Det er virkelig ikke å anbefale 🙁

Fikk for øvrig nylig en fellesmail fra klinikksjefen som minnet om at det var viktig å drikke mye vann i varmen og særlig om man var i hormonbehandling. Ifølge fertilitetsakupunktøren min er det fordi hormontilskuddene får blodet til å tykne, mens vann tynner det ut. Vanndrikking kan altså virke forebyggende på blodpropp.

Jeg var som planlagt hos akupunktøren i dag. Neste omgang med nålene blir på tirsdag. Da vil jeg være på første dag uten hormonstimulering for å fremprovosere en kunstig menstruasjonsblødning (slik man gjør den uken man bare tar sukkerpiller når man er på p-piller). Akupunktøren vil da prøve å hjelpe til ved å sette nåler i akupunkturpunktene for blødning. Det er nemlig svært viktig at den starter innen en uke for å kunne holde tidsplanen som klinikken har lagt opp.

Mens jeg har skrevet på dette innlegget har jeg fått stadig mer trykkende hodepine, og neimen tror dere ikke at hodepine står oppført blant “svært vanlige bivirkninger”. Det demrer for meg at jeg har opplevd dette før. Jeg har også begynt å kjenne på prikking og nummenhet i hendene, og ja, der står det minsanten at prikking / bortdovning i huden forekommer som “vanlige bivirkninger”. Bare for å presisere: Jeg merket bivirkningene FØR jeg sjekket listen og ikke omvendt 😉

Hva er angst?

Angst er ubehagelig, men ikke farlig. Det finnes forskjellige typer angst, men fellestrekk er følelse av frykt eller sterkt ubehag (ganske diffust mao). Angst kan være et tegn på at man har levd med for mye stress og belastninger over lang tid (dette er tilfelle for meg). Ofte opptrer angst i kombinasjon med depresjon (eller ihvertfall nedstemthet). Det kan være vanskelig å kjenne forskjell på bekymringer og angst (stemmer iallfall for min del; jeg syns ofte det er glidende overganger).

 

Angstsymptomer

Angst gir sterk følelse av redsel, og av at du ikke kan kontrollere det som skjer med deg (særlig det siste). Noen ganger kan du oppleve det som om angsten kommer helt plutselig og uten forvarsel (ganske fascinerende i grunnen). Fysisk kan angst kjennes ved at du får hjertebank, skjelvinger eller pustevansker, eller at du tror du skal besvime eller kaste opp (jepp).

Annonsørinnhold

Til hverdag og fest: Her er sommerens lekreste kjoler

De mest vanlige formene for angst

Sosial angst betyr at man føler ubehag eller angst i møte med andre mennesker. Det kan også være at man har angst bare i møte med bestemte grupper mennesker eller i bestemte situasjoner (kjenner meg best igjen her). På Klinikk Fjeld har vi erfaring med at mange kvinner som har vært hjemme i fødselspermisjon, kan få sosial angst når de skal tilbake på jobb (for tiden får jeg faktisk mest angst når jeg er alene med mine egne tanker).

Panikkangst betyr at man får hjertebank og svette. Mange blir redde for å besvime (slik jeg hadde det under sorgseminaret i november), bli kvalt eller dø (gudskjelov har jeg ikke hatt den følelsen). Redselen for nye anfall kan gjøre at man isolerer seg hjemme.

Hypokondri er overdreven helseangst eller sykdomsangst. På Klinikk Fjeld erfarer vi at en del kvinner utvikler overdreven helseangst etter at de har blitt mor (foreløpig har jeg ikke vært der, men jeg har muligens vært en smule overengstelig for helsen til katten min etter at jeg mistet Lille mirakel).

Posttraumatisk stresslidelse oppstår som en reaksjon på en psykisk smertefull hendelse eller mange belastninger over lengre tid (skriver under her). På Klinikk Fjeld erfarer vi at kvinner som har denne stresslidelsen, og som prøver å bli gravide, ikke blir gravide før de har fått kontroll over dette (psykologen til klinikken i Russland mente at man hadde økt risiko for å spontanabortere; det er noe med akutte stressreaksjoner i kroppen).

Angstlidelser, behandling og akupunktur

På Klinikk Fjeld har vi lang erfaring med å behandle lettere former for angst og akutt angst som kan ha blitt utløst av ulike situasjoner. Det er viktig å føle tillit til den behandleren som man går til, både med tanke på at man føler man kan snakke om angsten, og at man føler tillit til den behandlingen som blir gitt (dette vet jeg ikke om at jeg har prøvd til nå – skal jammen spørre fertilitetsakupunktøren neste gang).

En ny systematisk oversiktsstudie fra 2018 viser at det er lovende resultater ved bruk av akupunktur for angstlidelser. I tillegg er det ingen bivirkninger av denne behandlingsformen. Ofte kan akupunktur inngå som et supplement til eksisterende behandlingstiltak.

Generelt vil akupunktur stimulere nervesystemet og føre til frigjøring av nevrokjemiske transmolekyler (litt for avansert for meg, he, he). Disse biokjemiske endringene påvirker kroppens homeostatiske miljø (dette må jeg google) og fremmer dermed fysisk og følelsesmessig velvære.

(Artikkelen er tatt fra nettsidene til Klinikk Fjeld)

Som en annen blogger ved navn lizbeth her inne så viselig påpeker, vil slike dager alltid komme, dager hvor alt rett og slett føles dritt. Oppskriften vår på diverse mottiltak er imidlertid bare delvis sammenfallende:

1. Tar solarium (NOT)
Absolutt ikke, har aldri kommet på tale – jeg har jo klaustrofobi, må vite. Ikke er jeg spesielt glad i varme heller og iallfall ikke når jeg får følelsen av (bokstavelig talt) å bli stekt. Setter meg heller foran peisen med en god kopp te og ruller meg sammen under pleddet 😉

2. Betaler regninger 
Dette høres dumt ut, men det fungerer. Da er i alle fall noen irritasjonsmoment ute av verden, selv om jeg kanskje ikke får gjort stort med det som egentlig plager meg. Er helt enig med lizbeth 🙂

Annonsørinnhold

Til hverdag og fest: Her er sommerens lekreste kjoler

3. Planlegger uken og måneden 
Jeg liker å tro at god struktur kan læres – og livet er en evig lære 😉 Lite føles bedre på slike dager enn å forsøke å ta kontroll over det som kan kontrolleres, derfor er det en utmerket anledning til å planlegge tiden fremover. Kunne ikke sagt det bedre selv, he, he 😀

4. Går en lang tur (NOT)
Eh, nei. Om jeg er i dårlig humør fra før, kan en lang tur få meg i enda verre stemning. Et dypdukk i en god roman derimot, kan raskt få meg på bedre tanker 🙂

5. Seriemaraton 
Om anledningen byr seg og jeg ikke drukner i jobb, er seriemaraton en fin trøst. Så absolutt!

6. Gjør husarbeid 
På slike dager er alt dritt likevel, så hvorfor ikke ha det pent rundt meg når alt annet føles litt fælt? På dager som dette føles det nærmest umulig å dra seg opp av sofaen, så jeg tar heller skippertiltak med et kvarters rydding/vasking med jevne mellomrom enn å holde på lenge av gangen. Jepp!

7. Tenker over alt det positive i livet mitt 
Egentlig er jeg både euforisk og sprudlende – når jeg bare får summet meg litt er det godt å tenke på alt det positive jeg har i livet, og verdsette det litt ekstra. Det er hardt når ting er vanskelig, men det hjelper. Når man får tid til å drukne seg litt i elendigheten først 😉Signerer her!

I natt våknet jeg klokka fire og ble liggende våken og gruble. Skjønte fort at det bare førte til angst, så satte meg til og så på Netflix istedet, for å avlede tankekjøret. Sovnet ikke før seks om morgenen, så da klokka ringte litt over åtte, var jeg mildt sagt utslått 🙁

Problemet var at jeg ikke kunne legge meg til og sove igjen, for jeg måtte jo rekke intralipidbehandlingen. Etter en time i tåkeheimen og rett før jeg skulle gå, fant jeg ut at det var best å ty til to paracet så jeg i det minste slapp å troppe opp med dundrende hodepine. Det tok bort smerten, men jeg var like søvnig, okke som, og holdt regelrett på å sovne der jeg satt på venteværelset.

For sikkerhets skyld var det fullt kaos på den lille avdelingen pga. to syke medarbeidere, så jeg kom ikke i gang med behandlingen før etter en time. Den kunne jeg mye bedre ha tilbrakt i sengen hjemme, men jeg ble ihvertfall vennlig mottatt og glemte etterhvert hvor trett jeg egentlig var 🙂 For øvrig var sykepleier strålende fornøyd med blodtrykk og puls både før og etterpå.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

To timer senere var jeg endelig ferdig og svingte en tur innom Kiwi på vei hjem. Det ble ferdigmat fra frysedisken til lunsj i dag – var så utsultet at jeg ikke hadde tid til å lage noe annet enn en grønn salat mens jeg ventet på at resten skulle varmes opp. Fem og en halv time etter frokost uten noe annet enn et par plastbegre med rent vann imellom er vanligvis altfor lenge for meg. Det var såvidt jeg klarte å tenke klart inne på butikken – led plutselig av akutt beslutningsvegring og apati og kjente at jeg begynte å skjelve litt. Når blodsukkeret mitt faller slik, er jeg rett og slett ikke tilsnakkendes, men alt var glemt da lunsjen til slutt stod på bordet 😉

Nå begynner adrenalinet å falle etterhvert, så føler meg plutselig dødstrett igjen … Kommer sterkere tilbake senere!

Vel overstått ultralyd. Endometriet hadde vokst fra 11 til 12 mm siden forrige måling og hadde endret struktur fra treskiktet til homogent, akkurat slik det skulle i denne fasen, jippi! Jeg hadde heller ingen stor cyste eller follikkel over 15 mm. Derimot hadde jeg 4-5 små, der den største lå på 3-4 mm. Dette er antrale follikler som ikke har fått modnet seg denne syklusen, fordi jeg har gått på overdose med østrogen.

Alt er som det skal mao., og jeg er heller ikke gått tom for egglageret mitt helt enda. Jeg er likevel glad jeg har satset på embryoadopsjon og en sikrere løsning denne gangen. Orker ikke gjennomgå en masse mislykkede forsøk før jeg endelig får mulighet til å prøve ut TAC-en. Nok er nok, og tålmodigheten er allerede brukt opp. Jeg trenger hjerteplasteret mitt nå – forhåpentligvis trenger det meg også <3

Annonsørinnhold

Til hverdag og fest: Her er sommerens lekreste kjoler

Jeg har kjent det bygge seg litt opp i meg i det siste. Vært mer på tuppa for alt som har minnet meg om småbarn eller død. Hele tiden vært litt på vakt.

I dag rant det fullstendig over da noen hadde skrevet et blogginnlegg med overskriften “Små føtter setter dype spor”. Jeg ante med en gang hva som kom og ville scrolle forbi i full fart. Istedet stålsatte jeg meg og klikket inn på innlegget (ikke lurt …)

Der så jeg et bilde av bittesmå føtter. Føttene til ei lita, død jente som bare var minimalt mindre enn min C, så jeg skjønte at hun måtte være omtrent like gammel som min førstefødte. C, den eneste jenta mi og storesøster.

Annonsørinnhold

Før og etter: Anti-age-produktene som tok helt av på nettet

Det rant fullstendig over i løpet av brøkdelen av et sekund, og jeg fikk det travelt med å lukke hele nettsiden. Klikket nærmest panisk på krysset øverst i høyre hjørne. Selv ikke det var nok, så rett etter skjøv jeg labtopen bort av ren refleks, fullstendig oppløst i tårer. Man skulle trodd den var Djevelen selv.

Døden, vik fra meg, jeg orker ikke mer. La meg få litt fred nå – har jeg ikke fortjent det?

Jeg må tydeligvis slutte å tro at jeg tåler mer enn det jeg faktisk gjør. Det har ihvertfall ingen hensikt å fortsette med å presse meg selv på denne måten. Jeg får bare mer angst av det. Samtidig kan jeg ikke bestemme meg for å unngå triggere heller, for de dukker opp når man minst aner det, men jeg trenger iallfall ikke oppsøke dem.

Jeg kan herved føye et punkt til på lista over ting jeg virkelig er redd for: Triggere …

Jeg har en ganske begivenhetsrik fertilitetsuke foran meg, så derfor sitter jeg her og prøver å samle opp trådene:

1. I dag skal jeg på ny ultralydundersøkelse. Da er det viktig at jeg ikke har noen cyster som er over 15 mm. Siden jeg ikke hadde noen cyster på eggstokkene forrige torsdag, er jeg ikke så veldig bekymret for det, men man vet jo aldri …
2. I morgen skal jeg ha første intralipidbehandlingen. Den må gis intravenøst av sykepleier.
3. I overimorgen skal jeg sette nedreguleringssprøyten, forutsatt at jeg ikke har noen cyster over 15 mm (se pkt. 1). Om jeg ikke tør å gjøre det selv, har gynekologen sagt at sekretærene på legekontoret kan sette den for meg. Er usikker på om de tar ekstra betalt for det, men det er uansett betryggende å vite. Akkurat denne typen (Procren) er ikke så vanskelig da den skal settes i magefettet, men det er verre med dem jeg har hatt før (Diphereline), som skulle settes i muskelen bak i skinka …
4. I overimorgen skal jeg også til ny behandling hos fertilitetsakupunktøren.
5. I dag morges (obs, det hadde jeg faktisk helt glemt – gjorde det nå!) og fredag kveld skal jeg skifte østrogenplaster.

Ellers er fertilitetspillerutinene som følger hele uken:

1. Levaxin med en gang jeg står opp om morgenen
2. Frokost, Progynova, acetylsalisylsyre og rosenrot en halvtime senere
3. E-vitamin, omega 3, folsyre, tran (med ekstra D-vitamin) og melkesyrebakterier i løpet av dagen (ofte sammen med pkt. 2)
4. Progynova, Utrogestan og B-vitaminkompleks om kvelden (tidligere har jeg også tatt magnesium om kvelden, men det skal jeg ifølge behandlingsplanen egentlig ikke begynne med før i innsettsyklus, så derfor lar jeg det stort sett være. De siste blodprøvene mine viste uansett at nivået mitt lå godt innenfor normalområdet.)
5. Niferex (høydosering jern på resept) hver 3. dag (blir dårlig i magen om jeg tar dem oftere) – må tas med god margin fra stoffskiftetabletter, østrogen og E-vitamin pga. problemer med interferens.

Annonsørinnhold

Sommerens fineste bikinier og badedrakter

Jeg fikk heldigvis rett: Etter en god natts søvn der det ikke ble spart på sovemidler, våknet jeg uthvilt, og plutselig så livet mye lysere ut med en gang. Merkelig det der, men søvn har virkelig mye å si for humøret mitt. Det har det alltid hatt, men nå som sinnet mitt er litt skjørere enn ellers, betyr en god natts søvn mer enn noen gang før. Det skal dessverre ikke så mye til for å få meg ut av likevekt.

Som sagt, dagen startet godt og jeg fikk endelig unnagjort et stykke papirarbeid jeg har gått og grudd meg til hele helgen. Sånn sett kanskje dumt å utsette det, men jeg er redd jeg ikke hadde taklet det så godt uten å være uthvilt, så det var nok likevel best å vente til jeg hadde mer å gå på.

I dag ble det også skikkelig søndagsmiddag med stekt kylling i ovnen, nam, nam. Det var jo tross alt pinsehelg, og pølser to dager på rad hadde vært litt traurig.

For øvrig hadde vel ikke dagen vært komplett uten en aldri så liten nesten-fadese. Denne gangen var det ikke tøfler istedenfor sko på ute som var problemet, men håndkrem istedenfor tannkrem på tannbørsten … Er det mulig?!

Nå kjenner jeg meg trøtt i hodet, men det gjør ikke så mye, for nå er det kveld og jeg har tross alt fått gjort det viktigste. En liten tur ut i solen ble det også i ettermiddag, selv om det bare var for å handle på den nye Brustadbua – kunne sikkert ha spart meg solfaktoren, he, he 😉

Wisting innfridde også rett før leggetid i går – nå venter jeg spent på neste episode og lurer på om ikke det blir den siste. Den ligger visst allerede ute på ViaPlay, men jeg har bare ViaFree, og det duger nok ikke, så må bare pent vente slik vi gjorde i gamle dager.

I morgen skal jeg på ny ultralydundersøkelse. Den skulle egentlig vært i overimorgen, men det passet ikke så godt for gynekologen min, og klinikken har sagt det er greit. Blir spennende å se om endometriet har økt eller minsket siden forrige måling. Når man tilsetter progesteron, kan det visstnok gå begge veier med tykkelsen. Uansett skal progesteron gjøre livmoren mer mottakelig for et befruktet egg <3

Nå venter en ny dobbeltepisode av Bonusfamilien på nrk.no – akkurat passe avslappende underholdning 🙂 Fikser ikke så godt serier med for mye spenning, død og elendighet for tiden, og da er Bonusfamilien et herlig avbrekk.

1. pinsedag har vært litt groggy, trolig pga. dårlig søvn i natt. Kjenner meg generelt litt uggen i hele kroppen. Det er iallfall ikke pga. alkohol, for jeg drakk bare ett stetteglass med øl (2-2,5 dl) i selskapet i går og fortsatte med te, he, he 😉 Men jeg lurer litt på om ikke progesteronoppstarten i går kveld også kan ha gjort sitt.

Okke som har jeg ikke fått gjort så mye annet enn å lage mat og vaske håret i dag. Eller matlaging og matlaging, fru Blom: Jeg har stekt pølser, bønner og eggerøre i pannen og smurt meg en brødskive med leverpostei, i tillegg til å trekke en hel kanne med nyinnkjøpt Darjeeling-te. For øvrig har pelsen til pus fått seg en real omgang med kam, børste og barbermaskin. Må jo ha klumpefri katt til pinse, må vite 🙂

Men jeg har vært litt rastløs og urolig, samtidig som jeg har vært veldig sliten, og det er gjerne en dårlig kombinasjon, så jeg har ikke fått nytt fjernsynstittingen fra godstolen i ettermiddag så mye som jeg ellers kunne ha gjort. Har bl.a. følt på at jeg burde vært en ny tur på englegraven snart, men har ikke hatt ork. Vet ikke om det er så mye mer å få gjort med det, annet enn å sørge for en god natts søvn. I kveld er det forresten en ny episode av Wisting på TV3 som jeg må få med meg før jeg går til sengs 😀

Fortsatt god pinse!

Man skulle tro at en slik krevende dag ville føre til at man sovnet så snart man fikk lagt hodet på puten, men hos meg fungerer det gjerne omvendt. Jeg må gire meg såpass opp for å greie å gjennomføre (uten amfetamin eller kokain om noen skulle lure på det, he, he) at det tar lang tid å lande igjen.

I natt har vært en slik type kveld, og til slutt måtte jeg bare gi tapt for overmakten og stå opp og lage meg en kopp te med melk, Det pleier å virke både beroligende og søvndyssende, men jeg har for sikkerhets skyld lagt til litt sovemidler fra doktoren også siden det allerede nærmer seg daggry med stormskritt.

Jeg håper kombinasjonen snart får slått meg i bakken så jeg unngår en gretten dag i morgen. God natt til andre zombier der ute!