Licensed from: CartoonResource / yayimages.com

Jeg er i full gang med å telle kalorier og holde et øye med glykemisk indeks. I praksis har jeg viet Grethe Roede og Fedon Lindberg. Resultatet er blitt Grethe Roede uten raske karbohydrater og med mer proteiner og Fedon Lindberg med mindre fett og ingen sjokolade. Det blir lite frukt og desto mere grønnsaker, kyllingfilet, bokhvetegrøt og ertesuppe lagd fra bunnen av, men fremfor alt i små mengder av gangen, og resultatet vises allerede i form av adskillig mindre oppblåst buk.

Annonsørinnhold

Dette er skoene som gjelder i vår

Jeg har i tillegg fått beskjed om å drikke en alkoholenhet med rødvin om dagen av fertilitetsterapeuten min. Det syns jeg faktisk blir litt mye, så innimellom drikker jeg et lite glass druejuice istedet. Druejuice inneholder mye sukker og alkohol skjerper appetitten, så det føles ganske kontraintuitivt, men poenget er å få i meg resveratrol som skal motvirke betennelser i kroppen, og dem har jeg tydeligvis mye av for tiden. Av samme grunn er jeg blitt bedt om å pøse på med omega 3- og gurkemeietilskudd.

Kaffen er byttet ut med te i ulike varianter. Prøver å drikke opp alle de helsebringende urteteene jeg ikke kan drikke når jeg er gravid. Savner caffeelatte om morgenen, men svart te med melk er en nesten like god erstatning. Bare synd jeg ikke får drukket den koffeinfrie kaffen jeg har kjøpt inn til prøveperioder. Drikker fortsatt peppermyntete, men blander den ut med andre urter så den ikke skal bli så sterk. Kommer heller ikke til å kjøpe ny når jeg har drukket opp den jeg har igjen i skapet. Har også en grapefruktjuice stående i kjøleskapet som jeg kjøpte fordi den kan virke forebyggende på urinveisinfeksjon og inneholder lite sukker, men den blir for hard for magen nå. Har likevel ikke hjerte til å kaste den, så får heller blande den ut med vann. Har spist opp de siste kirsebærtomatene jeg hadde liggende, og har greidd å motstå fristelsen til å kjøpe nye. Det ble knaskereddiker istedet. Sitronvann om morgenen utgår også nå.

Ikke lett når de tilsynelatende sunne vanene viser seg å være helseskadelige for akkurat meg, men slik er altså stoda for tiden. Det er virkelig ikke verdt å gjøre noe som kan få senkningen til å stige enda høyere.

Det slår aldri feil: Så snart et forsøk har gått galt og jeg har sluttet å ta progesterontilskudd, begynner muskler og skjelett å skape seg, og denne gangen er intet unntak. 

Jeg hadde ikke hatt hodepine på mange uker, men fredag morgen slo den til som lyn fra klar himmel: Våknet opp til spenningshodepine av en annen verden, au! Den viste ingen tegn til å ville gi seg, så da bar det rett til kiropraktor. Han fant ikke overraskende masse spenninger i nakken.

Jeg syns jo egentlig jeg har vært ganske rolig denne gangen, men indre spenninger som kommer fra underbevisstheten, skal man heller ikke kimse av. Det er ingen tvil om at jeg er under et enormt press, selv om jeg prøver å gjøre det beste ut av det. 

Så har man ikke minst hormonfallet. Jeg hadde jo begynt å blø mindre enn ett døgn tidligere, og det gjør også sitt for muskler og skjelett, ihvertfall hos meg. 

Jeg hadde dessuten et annet ærend hos kiropraktor. Smertene jeg plutselig fikk i knærne like før jul, førte til at fastlegen sendte meg til MR-undersøkelse. Resultatet av den kom mens jeg ruget i Riga: Jeg har dessverre noe som heter chondromalacia patella, populært kalt runner’s knee. Det er en typisk idrettsskade som ofte forekommer blant unge også. I mitt tilfelle er det ikke overbelastning som har skylden, men feilbelastning pga. plattføtter og skeivt bekken.

I fra nå av har jeg offisielt forbud mot å løpe, særlig i nedoverbakker. Det betyr ikke at jeg ikke kan spurte litt etter bussen eller et viltert barn innimellom, men joggetrening er definitivt ikke tingen. Og så må jeg trene opp lårmuskulaturen rundt knærne for å avlaste. Har allerede fått noen øvelser som jeg er i gang med, men i lengden må jeg finne meg en fysioterapeut som kan legge opp et individuelt tilpasset treningsprogram. 

Som om ikke det var nok, så kom CT-undersøkelsen av magen også tilbake med såkalte funn. Jeg har i lengre tid slitt mye med luft, oppblåsthet og vondt i magen som legen først trodde kom av irritabel tarm syndrom (IBS). Men nå viste det seg altså at problemene kom fra et helt annet og uventet hold: Jeg har spiserørs-/mellomgulvsbrokk, og det er slett ikke utenkelig at jeg fikk det mens jeg var gravid med tvillingene. Har fått henvisning til gastrospesialist, så får vi se hva de sier der.

Det forklarer også hvorfor jeg har vært ekstra plaget av sure oppstøt og halsbrann hver gang jeg har vært gravid. Egentlig er det bare flaks at jeg ikke har vært plaget av det ellers også, bank i bordet!

I mellomtiden er det eneste jeg kan gjøre å passe nøye på kostholdet. Det skal nemlig lette på presset å redusere bukfettet, så hormonkiloene må til pers, og det temmelig kjapt. Mao blir det ikke noe påskegodt på meg i år. I tillegg til å telle kalorier, må jeg være ekstra forsiktig med tomater, sitrusfrukter, sure bær, kaffe, peppermynte, sjokolade, fett, sterkt krydder og alkohol. Brennevin er helt ut (farvel eggelikør med cognac!) men jeg får visst drikke 1,25 dl tørr vin per dag, så da blir det litt kos i påsken likevel. 

Akkurat det med alkoholen er det minste problemet, for jeg har nesten ikke rørt det etter at jeg mistet tvillingene. Alle rundene med hormonkurer har gjort at jeg har mistet lysten. Jeg drikker bare når jeg er i god form, for når jeg føler meg dårlig, smaker det ikke med alkohol, og jeg føler meg bare enda dårligere om jeg likevel gjør det. 

Da er det mye verre med sitrusfrukter, tomater og peppermyntete som jeg er veldig glad i og vanligvis inntar mye av. Jeg må også avstå fra walnøtter og paranøtter og redusere drastisk på inntaket av avocado som jeg har prøvd å inkludere i kosten pga. fertiliteten, men de inneholder altså for mye fett så lenge brokken er ubehandlet. 

Jeg håper virkelig at jeg vil få innvilget operasjon så jeg kan begynne å leve normalt igjen og få tilbake midjemålet mitt, for buken min er unormalt oppblåst selv når jeg ikke er gravid, og alt skyldes ikke ekstra kilo. Men det skjer nok ikke før neste forsøk, så i mellomtiden må jeg bare lære å leve med det så godt som mulig. Heldigvis feiler jeg iallfall ikke noe livstruende!

Licensed from: moodboard / yayimages.com

Blødningen kom mens jeg lå på akupunkturbenken i går, og nå er hysteroskopiundersøkelsen i Riga i boks. Det blir en liten mor-datter-tur rett etter påske. Det er fint der borte om våren, så jeg gleder meg allerede, til tross for at jeg må faste før operasjonen og må være på klinikken i fem timer.

Annonsørinnhold

De beste mascaraene i alle prisklasser

Jeg føler meg mye bedre når jeg har en plan og får tatt litt kontroll over situasjonen. Det er mye bedre å gjøre noe enn å sitte hjemme og gruble. Er både spent og nervøs for hva de kan komme til å finne. Forhåpentligvis er det noe det lett går an å gjøre noe med, som fjerning av polypper.

Jeg hadde en følelse av at noe ikke stemte etter ultralydundersøkelsen her hjemme før innsett. For da var endometriet både vesentlig tynnere enn det har pleid å være, og for første gang var det heller ikke treskiktet. Det var likevel mer enn tykt nok, men jeg greide ikke å riste av meg tanken om at noe var galt. Jeg har uansett behov for å komme til bunns i dette, og når jeg først skal gjøre det, er det jo fint om noe kan rettes opp til det som kanskje blir det siste forsøket mitt.

Den tanken er ganske skremmende, og avgjørelsen er ennå ikke tatt, men faktum er at jeg mest sannsynlig bare har nok egg igjen til ett fryseforsøk. Alt annet ville være en bonus. Og om jeg ser syn på et nytt ferskforsøk og det økonomiske løftet som det medfører, blir det nokså sikkert ved en annen klinikk. Ikke det at jeg er misfornøyd med denne; snarere tvert imot. Men jeg føler de begynner å komme til veis ende med hva de kan gjøre for å hjelpe meg. Det fins andre klinikker som har ekspertise på immunologi som kan se ut til å være der skoen trykker, med mindre de finner noe under hysteroskopien nå som lett kan fikses. Det hadde selvfølgelig vært det aller beste.

Licensed from: unikpix / yayimages.com

Jeg sluttet tvert med alle medisiner etter at jeg fikk grønt lys av koordinator i går ettermiddag, men fortsetter med alle kosttilskudd som vanlig. Nå går jeg bare og venter på blødning, for så snart den er kommet, kan jeg avtale hysteroskopiundersøkelse med klinikken. Den skal helst skje mellom dag 9 og 14 i syklus. Jeg må forsikre meg om at det ikke er noe i livmoren som er med på å ødelegge for forsøkene. Skal også ta såkalt endometriescratching som skal øke sjansene for at eggene fester seg om man har innsett i påfølgende syklus. Sannsynligvis blir det altså en ny svipptur til Riga rett etter påske. Blir vanskelig å slippe fra i påsken pga. familiebesøk.

Annonsørinnhold

Dette er skoene som gjelder i vår

Ellers aner jeg ikke om klinikken vil gjøre endringer i de blodfortynnende medisinene til neste gang. De gjorde jo ikke mye nytte for seg denne gangen. Er generelt sett veldig usikker på om det å kjøre på med stadig mer medisiner, kan gjøre vondt verre. Det enkle er ofte det beste, og med tvillingene tok jeg bare hormoner. En del av meg vil gjerne etterligne alt jeg gjorde under forsøket som førte til tvillingene siden det tross alt har vært det mest vellykkede så langt, men samtidig er jeg redd for at noe har endret seg i kroppen underveis som ikke gjør det fullt så enkelt. Jeg vil prøve å benytte anledningen når jeg likevel er i Riga for hysteroskopi til å diskutere det litt med legen der borte. Forhåpentligvis sitter jeg igjen med flere svar enn spørsmål etterpå.

Ellers er planen videre å starte opp igjen med hormonstimulering når syklus nr. 2 melder sin ankomst. Enn så lenge venter jeg på at syklus nr. 1 skal begynne. Jeg håper inderlig at jeg kan begynne på nytt med blanke ark nå, uten å måtte slite med bagasjen fra tidligere forsøk. Uansett er det ikke så mye annet å gjøre enn å vandre videre med freidig mot og håpe at utholdenheten lønner seg til slutt.

Licensed from: zsirosistvan / yayimages.com

Jeg tok fram mobilen fra vesken i ettermiddag for å slå av alarmen rett før den ringte. Jeg hadde satt den på for å minne meg selv om at det var på tide å ta mer progesteron. Da så jeg at det hadde kommet svar på blodprøvene jeg tok på fredag. Jeg måtte lete litt for å finne hcg, for den lå helt nederst på lista. Da jeg så resultatet, måtte jeg blunke flere ganger for å være sikker på at jeg virkelig hadde sett riktig. For den var negativ.

Så nå har jeg hatt mitt første negative forsøk med prøverør. Jeg har hatt litt bange anelser om at det jeg følte hadde festet seg tidlig i rugetiden, kunne ha løsnet igjen senere, for etter blødningen har jeg hatt mindre symptomer enn før. Men man får samtidig en del symptomer av hormonbehandlingen også, så det er ikke lett å holde tunga beint i munnen og vite hva som faktisk kommer av økt hcg.

Annonsørinnhold

De beste mascaraene i alle prisklasser

Har foreløpig fått beskjed om å slutte tvert på medisiner, men det gjenstår å se hva opplegget blir videre. Har tre egg igjen i fryseboksen…

Enn så lenge har jeg gått ut og spist med en god venninne i kveld og attpåtil unt meg et glass hvitvin. Vinen var god, men jeg var for trøtt til å nyte den noe særlig, og servitrisen opplevdes som masete fordi jeg hadde mye mer behov for å prate i fred med venninnen min enn å kommentere hvordan maten smakte. I tillegg dukket det plutselig opp masse politi og brannmenn utenfor som drev og jagde folk bort fra fortauet rett over gata, så det var ikke mulig å ha en sammenhengende samtale. Tippet på at det hadde noe med takras å gjøre. Vi gikk derfor temmelig fort hjem igjen.

Nå har jeg i grunnen bare mest lyst til å sove. Får uansett ikke noe mer svar fra koordinator før i morgen.

Licensed from: Creatista / yayimages.com

I dag har jeg vært og tatt blodprøve for å se om jeg er gravid. Svaret kommer ikke før på mandag. Akkurat det er veldig dumt med å ha testdag på en fredag. Klinikken stoler ikke helt på urintester og vil dessuten helst ha eksakte tall. Om hcg-nivået er litt lavt, ber de gjerne om en ny måling etter 48 timer for å sjekke stigning. Da jeg var gravid med tvillingene derimot, var første resultatet såpass høyt at de ikke trengte noen flere prøver.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Denne uken har ikke vært helt uten dramatikk. Har nemlig småblødd i nesten tre døgn. Oppdaget det rett etter frokost på mandag. Fikk da beskjed om å høyne østrogendosen og slutte med blodfortynnende, både tabletter og sprøyter. Dessverre hadde jeg allerede tatt dagens doser. Koordinator sa til meg de ikke var så veldig bekymret da legen trodde blødningen mest sannsynlig kom av de blodfortynnende medisinene, men da jeg fortsatte å spottblø om kvelden, fikk jeg beskjed om å høyne dosen med progesteron for sikkerhets skyld. Det ble litt bedre neste dag, men da skulle jeg dessverre reise hjem, og etter flyturen fikk jeg økende murringer utover kvelden. Neste morgen så det verre ut enn noensinne, og da først begynte jeg for alvor å bli mer enn bare litt bekymret. Sterkere skyts måtte til. Jeg holdt for det første sengen så mye jeg kunne. For det andre tok jeg noen russiske tabletter som skal stanse blødning. For det tredje byttet jeg ut progesteronpillene med sprøyter rett i skinka. Det regimet ser ut å ha gjort susen, for nå har det gått halvannet døgn siden sist jeg har sett noen spor av blod. Dermed har jeg også fått klarsignal til å gjenoppta de nlodforynnende sprøytene, men bare annenhver dag framover istedenfor hver dag. I tillegg er det full stopp med acetylsalisylsyren.

Akupunktøren sa jeg hadde sterk puls i går. Det pleier tilsynelatende å være et godt tegn. Nå håper jeg bare inderlig at det stemmer.

Licensed from: GLAZKOVA / yayimages.com

Da er jeg atter en gang blitt ruger. Rugetiden kalles gjerne for skrulletiden av mange, og ikke uten grunn. Man svinger gjerne mellom gryende håp og beksvart mismodighet. Jeg har funnet ut at det er best å prøve å la være å tenke så mye på det, for man ender altfor lett opp i grubling og katastrofetanker. Samtidig holder jeg meg strengt til alle anbefalingene jeg har fått av klinikken, og de er ikke få. Å leve som vanlig er ikke tingen her borte, ihvertfall ikke de første 3-4 døgnene som skal være de mest kritiske. 

Har fått med meg en liste over DOs og DON’Ts.

På DO-siden skal jeg bl.a. kontakte klinikken om jeg begynner å blø og ellers gjøre alt som får meg til å føle meg glad og positiv.

På DON’T-siden skal jeg unngå løfting av mer enn 10-15 kg, mageøvelser, hardt arbeid, stressende situasjoner og varme bad/badstu. Jeg får heller ikke lov til å løpe eller hoppe, men rolige spaserturer går heldigvis helt fint og blir til og med anbefalt for å få opp blodomløpet i livmoren. Sistnevnte er visst avgjørende for å lykkes.

Jeg har registrert at mange bruker varmeflaske de første timene for å stimulerer blodomløpet. Jeg gjorde det derfor sist, men i ettertid er jeg redd for at flasken muligens kan ha vært for varm. Det er tydeligvis svært viktig å unngå overoppheting, så derfor har jeg heller tydd til ullshorts denne gangen. Veier også mye mindre og tar mindre plass i kofferten , så mer praktisk på reise.

Jeg har lidd av søvnmangel de siste dagene, så sløver mest på hotellrommet og koser meg med gode filmer. Har hatt mye mer roen denne gangen, slik jeg hadde da jeg ble gravid med englebarna, og håper det er et positivt tegn.

Ellers har det vært mye mildere i Riga enn først fryktet, så jeg har ikke lidd noen nød på værfronten; snarere tvert imot.

Da gjorde jeg det igjen: våknet midt på natten og ble liggende våken til dagen grydde og vel så det. Lunsj med venner ble avlyst og ettermiddagslur prioritert. Dagens gjøremål har bestått av å vaske klær til turen og lage suppe. Klarte selvsagt å skru på feil plate. Tok lang tid før jeg oppdaget det, og i mellomtiden ble grytelokket som tilfeldigvis lå over den feilpåslåtte kokesonen brunsvidd. Alvorlig søvnmangel kombinert med progesterontilskudd innabords er definitivt ingen god kombo.

En annen kompliserende faktor som følger med oppstart av progesteron, er at man helst skal ligge i en halvtime etter å ha tatt stikkpillene så de får tid til å godgjøre seg før tyngdekraften slår inn. Så om man er på farten, må man både finne et rent nok toalett og et sted man kan hvile på i umiddelbar nærhet. I praksis er en sitteplass det beste man kan håpe på. Akkurat den typen jeg tar, kan man faktisk også svelge, men da blir man så sløv at man bl.a. ikke er i stand til å kjøre, så det er ikke aktuelt. Jeg kjører riktignok ikke, men man vil jo være skjerpet når man er ute blant folk, og særlig på reise i utlandet.

Fertilitetsterapeuten satte meg i tillegg på ymse naturmidler i går som støtte for behandlingen, bl.a. såkalt babyklister (fructus femina) og wild yam. Sistnevnte kjøpes på helsekost og skal fremme progesteronnivået, mens førstnevnte skal gjøre livmoren mer mottagelig og må bestilles fra Danmark. Heldigvis hadde hun en ekstra flaske liggende på kontoret som jeg fikk med meg. Jeg skal begynne med ti dråper tre ganger daglig av det i morgen og fortsette til testdag eller – forhåpentligvis! – ut hele første trimester ved positiv test. Wild yam begynte jeg med allerede i går. Den skal helst tas utenom måltidene, så nå langer jeg innpå samtidig med acetylsalisylsyren en halvtime før frokost.

I morgen er det tid for pakking. Må være ferdig før jeg legger meg siden jeg skal dra forholdsvis tidlig mandag morgen. Skal være borte i over en uke denne gangen og har mange ting å huske på. Kommer sikkert til å bruke hele dagen på å bli ferdig. Kan ikke pakke for tungt heller siden jeg ikke har noen som kan hjelpe meg med koffertbæring på hjemreisen. Etter innsett får jeg ikke lov til å løfte mer enn 10-15 kg, og jeg skal dessuten ha plass nok til å ta med meg medisiner fra klinikken, bl.a. blodfortynnende sprøyter om det blir aktuelt. Så smart pakking er tingen her, samtidig som jeg må ha nok varme klær. Det har nemlig vært enda kaldere i Riga enn her i det siste. Ikke så rart når kulden kommer fra Sibir. Jeg trenger også en god bok og aller helst en koselig roman. Trump and Fury om administrasjonen til den amerikanske presidenten er neppe forenlig med sjelefred i rugetiden, så den får ligge igjen hjemme.

Licensed from: nahhan / yayimages.com

Så var vi der igjen. Jeg hadde ikke før tatt den første kortisontabletten, før jeg ble liggende våken halve natten. Ikke vanskelig å forstå at idrettsutøvere gjerne vil ha det speedmiddelet som drahjelp, nei, men det passer dårlig når det egentlig er meningen man skal slappe av og finne indre ro. I natt fikk jeg faktisk sovnet sånn noenlunde i tide, men våknet igjen bare tre timer senere med full blære, og deretter ble jeg liggende våken med tallerkenøyne til det var på tide å starte med tablettregimet. Kom etterhvert på at jeg jo kunne ta Albyl E (populært kalt babyaspirin) og Prednisolon litt før tiden uten problem, så da ble det tidlig frokost mens jeg ventet på å få tatt morgendosen med østrogen. Da jeg endelig greide å døse litt av etter at morgenritualet var ferdig, var det på tide å stå opp for å rekke timen hos fertilitetsterapeuten.

Annonsørinnhold

De beste mascaraene i alle prisklasser

Under forrige forsøk arbeidet jeg mens jeg holdt på med dette. Da var jeg superstressa og holdt på å kollapse helt. Er sjeleglad for at jeg slipper det nå, selv om det er trist at jeg ikke greier å gjøre begge deler. I hele min yrkskarriere har jeg utsatt å få barn fordi jeg var redd det ville gå utover jobben, men til slutt må man bare gjøre et valg. Slik har det ihvertfall vært for meg. Arbeidsplassen var viktigst så lenge jeg kunne skyve det foran meg, men da jeg til slutt fikk kniven på strupen, var det ikke lenger noen tvil om hva som var den viktigste prioriteringen for meg personlig. Det er heller ingen som har takket meg for alle årene jeg har latt være å få barn for arbeidsgivers skyld. Men jeg syns fremdeles det er litt leitt at jeg ikke kan være wonder woman som får til alt på en gang.