Etter å ha blødd i 17 hele dager med flere svære klumper, troppet jeg forventningsfullt opp hos gynekologen forrige fredag. Til min store skuffelse var alt av fosteranlegg, fostersekk, morkake og plommesekk fremdeles igjen. Til sammenligning var det bare noen få rester igjen etter en knapp uke med blødning da jeg aborterte i vår. Så da var det ingenting annet å gjøre enn å sette de fryktede abortpillene om kvelden. De store klumpene hadde tydeligvis bare vært størknet blod.
Men først fikk jeg gyn til å ta vaginale prøver for å se om vi kunne finne ut noe mer om de bakteriene som Athen mente jeg kunne ha. Svaret skulle ta litt over en uke, så jeg venter fremdeles i spenning.
Cytotec-kuren ble like smertefull som fryktet og vel så det, men heldigvis hadde jeg vært smart nok til å samle sammen mye sterkere krutt av smertestillende enn det legen hadde ment skulle være nok. Det gjorde det sånn noenlunde levelig, men smertene bygget seg så fort og kraftig opp at det var vanskelig å holde tritt med doseringen. Til slutt hadde jeg så vondt at det minnet faretruende om fødsel i siste stadium av åpningsfasen og begynte å bli desperat fordi jeg allerede hadde brukt opp dagsdosen av diclofenac og bare hadde en liten rest igjen å gå på av Pinex forte. Da kom jeg heldigvis på hva sykehuset hadde gjort da dagsdosen av paracet var brukt opp: De satte morfinsprøyte som var det eneste som virkelig monnet. Dessverre hadde jeg ikke noe sånt liggende i huset og så for meg at jeg ringte føde-gyn på sykehuset i ren deperasjon uten å få gehør. Det var da den lysende ideen dukket opp som skulle redde meg fra smertehelvetet: Cosylan! Jeg hadde en rest igjen av hostesaft med codein og tok en durabelig slurk av den. Nød lærer virkelig naken kvinne å spinne!
Nana Mouskouri fikk hvite roser fra Athen. Jeg har fått prøveresultat. Det kom faktisk for over en uke siden, så litt tidligere enn forventet.
Jeg ble heldigvis frikjent for alle uhumske basselusker som chlamydia, ureaplasma, mycoplasma osv. Jeg hadde heller ikke de to bakteriene som vanligvis forårsaker vaginose, men jeg hadde noe overraskende for lite melkesyrebakterier i den vaginale floraen. Konklusjonen var derfor at de mistenker at jeg har en eller annen vanlig utbredt endetarmsbakterie som de ikke har testet for:
-
RESULTS
In the tested sample the microorganisms Gardnerella vaginalis and Atopobium vaginae were not detected. The quantity of Lactobacilli was found to be reduced in comparison to the total quantity of bacteria. This change in vaginal flora composition is indicative of a vaginal infection. However, the infection is due to another unknown prevalent bacterial microorganisms (E.coli, Proteus, etc.) and not the tested ones.
Comments
-
The specific reagents detects: Gardnerella vaginalis, Atopobium vaginae, Lactobacillus spp, and total bacterial quantity.
-
The final result is an assessment of the ratio between the different groups of conditionally pathogenic microorganism and the normal flora.
-
The total quantity of bacteria serves as an indicator of infection level in the vaginal environment.
Sent i ettermiddag dumpet det en e-post i innboksen min fra Serum-klinikken i Athen. De ville bare bekrefte at prøveglasset mitt hadde kommet vel fram. Da var det bare å ordne med betaling, så setter de i gang med analysene i morgen tidlig. Skulle ta rundt fem virkedager, fikk jeg beskjed om. Det er sjelden jeg har vært så spent på noe testresultat før!
Det må i så fall ha vært da jeg tok de immunologiske blodprøvene i Riga i sommer, men dem klarte dessverre laben å klusse til, så nå er jeg fram og tilbake og like langt. Spurte hva de het i tilfelle jeg kunne ta dem her til lands, og fikk til svar “activated lymfocytes and natural killer cells”, men da jeg gikk videre med det i Oslo, møtte jeg som forventet fort veggen. De prøvene tok man bare på Rikshospitalet og i svært spesielle tilfeller som tydeligvis ikke inkluderer undertegnede. Det betyr at det fremdeles er et spørsmål om elle-melle for om jeg skal gå på immundempende behandling ved neste forsøk eller ei. Tok kortisontabletter ved dette forsøket, men syns det er en altfor sterk medisin til å skulle ta bare fordi det kan være kjekt å ha sånn i alle tilfelle …. Det hadde vært så mye bedre om jeg kunne fått visst hvordan det faktisk lå an. Foretrekker definitivt fakta framfor spekulering.
Ellers har dagen vært preget av at en ung pusekatt jeg har tilbrakt veldig mye tid sammen med mens jeg har vært ute av drift, gikk fra spill levende til drept i trafikken på morgenturen sin, så dagen startet med forgjeves tur til dyrlegen i hui og hast og masse tårer. Føler meg helt mørbanket langt inni sjelen. Hvorfor skal alt liv ebbe ut rundt meg? Det begynner å bli mange sjeler oppe i barnehimmelen etterhvert. Jeg hadde i sin tid gledet meg til at pusekatten skulle få møte tvillingene, men hadde aldri i verden forestilt meg at det skulle skje i engleform. I dag ble det tent et nytt lys i stuen. Det står allerede to der fra før.
