Det slår aldri feil: Så snart et forsøk har gått galt og jeg har sluttet å ta progesterontilskudd, begynner muskler og skjelett å skape seg, og denne gangen er intet unntak.
Jeg hadde ikke hatt hodepine på mange uker, men fredag morgen slo den til som lyn fra klar himmel: Våknet opp til spenningshodepine av en annen verden, au! Den viste ingen tegn til å ville gi seg, så da bar det rett til kiropraktor. Han fant ikke overraskende masse spenninger i nakken.
Jeg syns jo egentlig jeg har vært ganske rolig denne gangen, men indre spenninger som kommer fra underbevisstheten, skal man heller ikke kimse av. Det er ingen tvil om at jeg er under et enormt press, selv om jeg prøver å gjøre det beste ut av det.
Så har man ikke minst hormonfallet. Jeg hadde jo begynt å blø mindre enn ett døgn tidligere, og det gjør også sitt for muskler og skjelett, ihvertfall hos meg.
Jeg hadde dessuten et annet ærend hos kiropraktor. Smertene jeg plutselig fikk i knærne like før jul, førte til at fastlegen sendte meg til MR-undersøkelse. Resultatet av den kom mens jeg ruget i Riga: Jeg har dessverre noe som heter chondromalacia patella, populært kalt runner’s knee. Det er en typisk idrettsskade som ofte forekommer blant unge også. I mitt tilfelle er det ikke overbelastning som har skylden, men feilbelastning pga. plattføtter og skeivt bekken.
I fra nå av har jeg offisielt forbud mot å løpe, særlig i nedoverbakker. Det betyr ikke at jeg ikke kan spurte litt etter bussen eller et viltert barn innimellom, men joggetrening er definitivt ikke tingen. Og så må jeg trene opp lårmuskulaturen rundt knærne for å avlaste. Har allerede fått noen øvelser som jeg er i gang med, men i lengden må jeg finne meg en fysioterapeut som kan legge opp et individuelt tilpasset treningsprogram.
Som om ikke det var nok, så kom CT-undersøkelsen av magen også tilbake med såkalte funn. Jeg har i lengre tid slitt mye med luft, oppblåsthet og vondt i magen som legen først trodde kom av irritabel tarm syndrom (IBS). Men nå viste det seg altså at problemene kom fra et helt annet og uventet hold: Jeg har spiserørs-/mellomgulvsbrokk, og det er slett ikke utenkelig at jeg fikk det mens jeg var gravid med tvillingene. Har fått henvisning til gastrospesialist, så får vi se hva de sier der.
Det forklarer også hvorfor jeg har vært ekstra plaget av sure oppstøt og halsbrann hver gang jeg har vært gravid. Egentlig er det bare flaks at jeg ikke har vært plaget av det ellers også, bank i bordet!
I mellomtiden er det eneste jeg kan gjøre å passe nøye på kostholdet. Det skal nemlig lette på presset å redusere bukfettet, så hormonkiloene må til pers, og det temmelig kjapt. Mao blir det ikke noe påskegodt på meg i år. I tillegg til å telle kalorier, må jeg være ekstra forsiktig med tomater, sitrusfrukter, sure bær, kaffe, peppermynte, sjokolade, fett, sterkt krydder og alkohol. Brennevin er helt ut (farvel eggelikør med cognac!) men jeg får visst drikke 1,25 dl tørr vin per dag, så da blir det litt kos i påsken likevel.
Akkurat det med alkoholen er det minste problemet, for jeg har nesten ikke rørt det etter at jeg mistet tvillingene. Alle rundene med hormonkurer har gjort at jeg har mistet lysten. Jeg drikker bare når jeg er i god form, for når jeg føler meg dårlig, smaker det ikke med alkohol, og jeg føler meg bare enda dårligere om jeg likevel gjør det.
Da er det mye verre med sitrusfrukter, tomater og peppermyntete som jeg er veldig glad i og vanligvis inntar mye av. Jeg må også avstå fra walnøtter og paranøtter og redusere drastisk på inntaket av avocado som jeg har prøvd å inkludere i kosten pga. fertiliteten, men de inneholder altså for mye fett så lenge brokken er ubehandlet.
Jeg håper virkelig at jeg vil få innvilget operasjon så jeg kan begynne å leve normalt igjen og få tilbake midjemålet mitt, for buken min er unormalt oppblåst selv når jeg ikke er gravid, og alt skyldes ikke ekstra kilo. Men det skjer nok ikke før neste forsøk, så i mellomtiden må jeg bare lære å leve med det så godt som mulig. Heldigvis feiler jeg iallfall ikke noe livstruende!
