Tid for ruging

Våknet grytidlig igjen – må få se til å få montert de lystette gardinene snart. Det er ille nok å måtte springe på do hele natten, om man ikke skal bli liggende våken etterpå i tillegg pga. det skarpe sollyset som trenger seg gjennom overalt. Jada, jeg vet det – hele Norge jubler over sommerværet, men jeg er gravid, og da har jeg lov til å mislike varmen.

Riga er en veldig koselig by i mine øyne, akkurat passe stor og veldig pittoresk med sine mange historiske bygninger i Jugendstil. Men jeg var jo ikke der for pleasure, men business, så hotellet gav meg heldigvis et stille rom vendt mot bakgården. Kvelden før innsett bestilte jeg en lokal ølcocktail i hotellbaren og drakk et stille gravøl for min siste kveld som fri og frank.

Morgenen etter ble jeg hentet av drosje rett etter frokost og kjørt til klinikken. Der ventet det meg en akupunktør som skulle forberede meg på innsett. Hun viste seg å være kinesolog i tillegg og kunne tydeligvis sine saker, for økt blodgjennomstrømming i livmoren ble det iallfall.

Godt avslappet i kroppen ble jeg deretter sendt inn til behandlende lege og klinikksjefen selv. Han fortalte meg at alt så fint ut, og vi ble enige om å sette inn to embryoer med embryo glue. Det var litt ubehagelig akkurat med det samme, men det gikk heldigvis fort over. Jeg var imidlertid glad for at jeg hadde jukset litt og tatt to paracet på forhånd. Man lærer seg et par triks etterhvert i denne bransjen.

Deretter ble jeg lagt inn på hvilerommet en stund, før det bar rett tilbake til hotellet i drosje. Jeg ble forsåvidt oppmuntret til å spasere rolig tilbake, men med menstruasjonslignende ubehag og nedtrykk i underlivet, fristet det ikke noe særlig. Dessuten orket jeg ikke å stresse med å finne veien akkurat da. Følte meg deilig sløv og foretrakk å slippe å tenke.

Jeg hadde i utgangspunktet en slags plan om å ta en liten spasertur rundt i nabostrøket etterpå, men jeg endte opp med romservice og Netflix i stedet. Kom meg ikke ut av hotellrommet før til frokost neste morgen. I mellomtiden hadde jeg rukket å bli veldig oppblåst og kvalm og måtte ha på kvalmebånd på flyturen hjem den ettermiddagen.

Da kvelden kom etter hjemkomsten, begynte jeg plutselig å fryse og verke i alle ledd, og like sikkert som amen i kirken, våknet jeg opp neste morgen med full bihulebetennelse, jippi! Deretter ble det ruging hjemme i ordets egentlige forstand mens jeg pleiet forkjølelsen med alle naturremediene jeg kunne komme på. Noe må jeg ha gjort riktig, for positiv test ble det ihvertfall elleve dager senere.

Veien til fertilitetsmekka – de gode hjelperne

Det er mange som har hjulpet meg videre i den beslutningsprosessen som til slutt fikk meg til å sette meg på flyet til Latvias hovedstad en vakker vårdag i april. I den anledning har jeg lyst til å framheve særlig tre: De to danske bloggerne bak Selvvalgt singlemor til donorbarn og de norske bloggerne bak hhv. Mitt storkebarn og IVF etter 40. Det har vært utrolig befriende å kunne innhente informasjon fra Nettet på denne personlige måten. Man får nemlig ikke vite så mye om den menneskelige siden på fertilitetsklinikkenes faktabaserte nettsider, og det er tross alt det menneskelige aspektet som er det aller viktigste her.

Hovedspørsmålet mitt var ihvertfall hvordan det ville føles og oppleves å kaste meg utpå denne galeien. Jeg satt lenge i tenkeboksen, og det var dessverre mange skjær i sjøen underveis. Da hjelper det utrolig mye å lese om hvordan andre har taklet de samme utfordringene.

Jeg er av den typen som vanligvis tenker først og handler etterpå. Om jeg tilsynelatende kaster meg hodestups uti ting, har jeg som regel tenkt meg grundig om på forhånd og veid ettertrykkelig for og imot. Selv om jeg er åpen til sinns, liker jeg å ha kontroll på ting i så stor grad som overhodet mulig, og da tar man ikke slike livsavgjørende beslutninger som å bli mor på sparket.

Her er en realitetsorientering fra Selvvalgt singlemor til donorbarn om hvordan det faktisk er å være gravid som singel: http://www.selvvalgtsinglemor.dk/2016/05/11/singlegravid-i-kvalmehelvede-er-der-dog-ikke-en-der-kan-give-mig-en-lille-bitte-kammerjunk/

Tanker rundt midnatt

Det er atter en gang midnatt og tid for å ta min siste tilmålte mengde hormoner før jeg sovner. Hormonene som skal hindre meg i å spontanabortere, og som derfor er akk så nødvendige, men som jeg begynner å bli mektig lei av. Særlig progesteronpillene som gjør meg døsig og sløv, som om ikke dobbel hcg-produksjon som uvegerlig følger med en tvillinggraviditet, skulle være mer enn nok fra før! Resultatet er at jeg har problemer med å holde meg våken store deler av døgnet, men nå begynner det heldigvis å gå mot slutten. Har bare halvannen uke igjen av første trimesteret, og med det kommer de forhatte pillene til å bli en saga blott.

Det er nå akkurat en måned siden jeg oppdaget at min aller største drøm i livet hadde gått i oppfyllelse: Jeg bærer ikke bare ett barn under hjertet, men to! Jeg har alltid vært fascinert av tvillinger, helt fra barnsben av, men jeg hadde aldri trodd at jeg noen gang skulle være så heldig å få lov til å bli tvillingmor selv. Vi har nemlig ingen tvillinger i min familie, så uten den gode fertilitetslegens hjelp hadde jeg like stor sjanse til å få tvillinger som å bli lottomillionær. Og selv med Dr. Storks hjelp var utsiktene til å få tvillinger forsvinnende små. Jeg måtte bare takke min gode Gud og Skaper for at jeg i det hele tatt hadde kommet i lykkelige omstendigheter etter første forsøk. 

Jeg må fremdeles klype meg i armen for å tro at jeg virkelig har vært så heldig. Så etter å ha fått den utrolig gledelige nyheten, begynte jeg straks å bekymre meg for fenomenet Vanishing Twin. Men faren for det skal visst stort sett være over nå, og det gjør at jeg har begynt å senke skuldrene litt. Kanskje det snart er lov til bare å glede seg?

Ny blogg!

Velkommen til blogg.no! 🙂

Dette er det aller første innlegget i din nye blogg. Her vil du finne nyttig informasjon, enten du er ny som blogger eller har blogget før.

Trenger du litt starthjelp finner du våre hjelpesider her: http://faq.blogg.no/, og vår engasjerte supportavdeling er tilgjengelig (nesten) 24/7.

Bloggen
Ønsker du å gjøre den nye bloggen din litt mer personlig anbefaler vi at du fyller ut profilinfo, og velger et design som passer til deg. Vil du bare komme i gang med bloggingen kan du starte et nytt innlegg.

Hashtags
Blogg.no bruker hashtags for å samle innlegg som handler om samme tema. Hashtags gjør det lettere å finne innlegg om akkurat det temaet du søker. Du kan lese mer om hashtags her: http://hashtags.blogg.no/

Andre nyttige sider
Infobloggen: http://info.blogg.no/
Vårt regelverk: http://faq.blogg.no/infosider/retningslinjer.html
Vilkår for bruk (ToS) og integritetspolicy: http://faq.blogg.no/?side=omoss

Nå som du har lest dette innlegget kan du redigere det eller slette det. Vær dog oppmerksom på at det alltid må være minst ett innlegg i bloggen for at den skal fungere – det er for eksempel ikke mulig å redigere designet uten at det finnes innlegg i bloggen.

Når du skal logge inn neste gang kan du gjøre det fra vår forside på http://blogg.no/.

 

Vi håper du vil trives hos oss!

hilsen teamet bak
blogg.no

 

blogg.no | logg inn | hjelp | regelverk | vilkår | om oss | kontakt oss | infobloggen