Det er mange som har hjulpet meg videre i den beslutningsprosessen som til slutt fikk meg til å sette meg på flyet til Latvias hovedstad en vakker vårdag i april. I den anledning har jeg lyst til å framheve særlig tre: De to danske bloggerne bak Selvvalgt singlemor til donorbarn og de norske bloggerne bak hhv. Mitt storkebarn og IVF etter 40. Det har vært utrolig befriende å kunne innhente informasjon fra Nettet på denne personlige måten. Man får nemlig ikke vite så mye om den menneskelige siden på fertilitetsklinikkenes faktabaserte nettsider, og det er tross alt det menneskelige aspektet som er det aller viktigste her.

Hovedspørsmålet mitt var ihvertfall hvordan det ville føles og oppleves å kaste meg utpå denne galeien. Jeg satt lenge i tenkeboksen, og det var dessverre mange skjær i sjøen underveis. Da hjelper det utrolig mye å lese om hvordan andre har taklet de samme utfordringene.

Jeg er av den typen som vanligvis tenker først og handler etterpå. Om jeg tilsynelatende kaster meg hodestups uti ting, har jeg som regel tenkt meg grundig om på forhånd og veid ettertrykkelig for og imot. Selv om jeg er åpen til sinns, liker jeg å ha kontroll på ting i så stor grad som overhodet mulig, og da tar man ikke slike livsavgjørende beslutninger som å bli mor på sparket.

Annonsørinnhold

Vårens fineste jakker

Her er en realitetsorientering fra Selvvalgt singlemor til donorbarn om hvordan det faktisk er å være gravid som singel: http://www.selvvalgtsinglemor.dk/2016/05/11/singlegravid-i-kvalmehelvede-er-der-dog-ikke-en-der-kan-give-mig-en-lille-bitte-kammerjunk/