Fertilitetsturisten Jeg var en gang en enslig kvinne i godt moden alder som etter en lang, personlig reise endelig bestemte meg for å vende nesen mot Baltikum for å oppfylle babydrømmen. Tre måneder senere befant jeg meg i overlykkelige omstendigheter med toeggede tvillinger. Ut fra det store intet sprakk plutselig den rosa boblen og ble forvandlet til det store marerittet. Dette er min historie som helseturist og englemor. Hvorfor dro jeg egentlig utenlands? Fordi det per dags dato fortsatt ikke er lov å fertilitetsbehandle single her til lands.

Da jeg hadde forberende samtale til forsøk i Danmark, fikk jeg følgende beskjed av jordmor:

1. Drikk maks. 1-2 kopper kaffe pr dag

2. Kutt ut alkohol 

Annonsørinnhold

Stort vårsalg hos Get Inspired: Opptil 70% avslag

3. Unngå NSAID-er (Ibux, Voltarol osv.)

Dette var i samme syklus som jeg skulle ha inseminasjonsforsøk, dvs. at jeg skulle bruke egget som holdt på å modnes i kroppen. Senere en gang jeg hadde hatt influensa tidlig i syklus, ble forsøket avlyst fordi feberen kunne ha skadet egget. 

Denne gangen skal jeg bare sette inn fryseegg, dvs. at det som foregår i kroppen min før innsett, ikke påvirker egget. Jeg må bare være obs på medisiner med lang halveringstid som kan sitte igjen ved innsett. Og selv da er det, ifølge legen i Riga, ikke krise før etter at egget har festet seg tidligst tre døgn senere. Derfor fikk jeg aller nådigst lov til å fullføre antibiotikakuren min mot mycoplasmalungebetennelsen i fjor sommer, selv om siste tablett ikke skulle tas før dagen etter innsett.

I tillegg bør man begynne med folat-/folinsyretabletter 1-3 måneder før forsøket. Når man får positiv test er det egentlig for sent. Jeg tar standarddosen på 400 mcg. Noen tar mye mer, men de har som regel fått påvist visse mutasjoner på blodprøver. Siden jeg må har innsett i hormonstyrt syklus, tar jeg også østrogen i 20-22 dager og progesteron i 3-4 dager før innsett. I tillegg skal jeg begynne med kortisontabletter en uke før innsett og ha en runde med intralipider rundt samme tid som skal settes intravenøst av sykepleier. Dette er for å dempe immunforsvaret mitt siden jeg har fått påvist at det er litt for aktivt. 

Om man vil gjøre det lille ekstra for å forberede livmoren på å ta imot det befruktede egget, kan man i tillegg benytte seg av akupunktur, fotsoneterapi, kostholdsråd og diverse kosttilskudd, men det er ikke noe klinikken min legger vekt på, annet enn at man bør sørge for å være i mental balanse ved innsett.

Licensed from: Ivonne Wierink / yayimages.com

I går morges var den der plutselig med et pang. Mensen. Nesten to månder siden sist, fikk jeg den tilbake med renter. Kan ikke huske å ha blødd så mye siden jeg var tenåring, men det er bare bra, for da renser det skikkelig opp inni der. Jeg skal jo ha en flunkende ny og tynn livmorslimhinne som skal bygges møysommelig opp igjen nå. Første østrogentabletten er allerede tatt. Måtte ha klokka på i morges for å våkne i tide, men jeg var faktisk utsovet, kryss i taket! Etter at pms-spenningene har forlatt kroppen, er nattesøvnen bokstavelig talt blitt bedre over natten.

Annonsørinnhold

I butikk: Vårskoene du går for

Det ble mange e-poster til klinikken i går, og nå er også intralipidbehandlingen jeg skal ta her i Oslo bestilt. Er så utrolig lettet og glad nå!

Som en ekstrabonus rekker jeg akkurat å ta MR av knærne før turen går til Riga igjen. De er forresten blitt mye bedre etter hestekuren med Ibux som legen ga meg, men kjenner fremdeles at det murrer litt innimellom, så går på tå hev om dagen. Tør ikke ta mer Ibux nå da NSAiD-tabletter er bannlyst under forsøk, og man vet aldri hvor lenge de sitter igjen i kroppen. 

Ifølge nettsiden til Klinikk Fjeld er følgende matvarer ti på topp for å fremme fertilitet:

Avokado, laks, gulrøtter, rødbeter, egg, valnøtter, granateple. spinat/grønnkål, quinoa og chiafrø. 

Frøyaklinikken fremhever i tillegg bønner/linser, rucculasalat, paranøtter og fersk ananas (spesielt den harde kjernen).

Annonsørinnhold

Tipsene som får bunaden klar til 17. mai

Jeg har etter beste evne prøvd å inkludere mest mulig av dette i kostholdet, særlig når det nærmer seg forsøk. Noen ganger går jeg lei, men stort sett liker jeg disse matvarene ganske godt.

Nå har jeg imidlertid støtt på et nytt problem, nemlig magen. Den har nemlig et snev av irritabel tarmsyndrom (IBS) og er blitt merkbart verre etter at jeg trappet opp på fertilitetsmaten etter jul. Jeg fant omsider ut at det var på høy tid å sette seg litt mer inn i den såkalte FODMAP-dietten. Jeg skal ikke plage dere med å legge ut om den dietten her. Det viktigste dere trenger å vite er at den kategoriserer alle matvarer som enten lavFODMAP, moderatFODMAP eller høyFODMAP. Man skal spise hovedsaklig mat som er lavFODMAP, begrense inntaket av moderatFODMAP og unngå høyFODMAP. Dette er som sagt veldig forenklet.

Det som er interessant i denne sammenhengen, er hvilke kategorier den fertilitetsfremmende maten havner i:

Avokado – moderatFODMAP

Rødbeter – høyFODMAP

Gulrøtter – lavFODMAP

Ruccula – lavFODMAP

Spinat – lavFODMAP

Grønnkål – høyFODMAP

Egg – lavFODMAP

Laks – lavFODMAP

Valnøtter – lavFODMAP

Paranøtter – lavFODMAP

Ananas – lavFODMAP

Linser – moderatFODMAP

Bønner – høyFODMAP

Chiafrø – lavFODMAP

Quinoa – lavFODMAP

Granateple – moderatFODMAP

Jeg bør altså kutte ut rødbeter, grønnkål og bønner og begrense inntaket av avokado, linser og granateple. Eneste trøsten er at syltede rødbeter av en eller annen grunn skal være lavFODMAP, så da kan jeg likevel spise det, men jeg er blitt anbefalt spesielt ferske rødbeter (kokte). Rødbeter, grønnkål og bønner er nå testet ut en for en og levner dessverre ingen tvil. Må kjenne nærmere etter på avokado, linser og granateple. Har spist veldig mye avokado i det siste, så mye mulig jeg har overdrevet.

Ellers har Riga sagt seg enig i planen til gynekologen jeg besøkte i går – vi satser på at mensen kommer av seg selv nå …

Licensed from: stuartmiles / yayimages.com

Jeg var hos akupunktør forrige mandag og fredag. Mandag var siste dag med Provera, og da sa hun at jeg hadde “menstruasjonspuls”. På fredag var den helt borte igjen. Slik føltes det også. Pms-trykket hadde langsomt, men sikkert ebbet ut. 

Annonsørinnhold

10 rimelige europeiske storbyer du kan reise til nå

Da mensen enda ikke hadde kommet i helgen, tok jeg ny kontakt med gynekolog. Han forslo å ta blodprøver for å sjekke hormonverdiene først. De indikerte at jeg nærmet meg eggløsning. Dvs. at jeg var i 1. halvdel av syklus og ikke på slutten slik jeg skulle være. Ultralyd bekreftet at jeg hadde fått enda tykkere endometrium siden sist og i tillegg en stor ledende follikkel som kunne sprekke når som helst.

Det var visst første gang legen hadde opplevd at Provera-kuren ikke hadde fungert etter hensikten, så han turte ikke å sette meg på den igjen og foreslo at jeg skulle la naturen få ordne opp selv. Nå venter jeg på tilbakemlding fra Riga.

Licensed from: unikpix / yayimages.com

Forrige uke begynte jeg med å krype til korset, eller rettere sagt til gynekolog. Mensen hadde nemlig fortsatt ikke kommet.

Ultralydundersøkelsen viste at alt lå til rette for snarlig besøk av tante Rød, men da legen foreslo å hjelpe naturen litt på vei, var jeg ikke vond å be. 

Annonsørinnhold

Stort vårsalg hos Get Inspired: Opptil 70% avslag

Slik endte jeg opp med en pakke Provera (progesteron) i håndvesken og beskjed om å ta en tablett tre ganger daglig i en uke. Jeg var bare lettet over å slippe tre uker me p-piller og ytterligere forsinkelser.

Klinikken gav grønt lys neste morgen, og dermed var jeg i gang. Begeistringern gikk fort over i fortvilelse over de akk så velkjente bivirkningene, men denne gangen så jeg en snarlig ende på elendigheten. Enn så lenge.

I dag er første dagen med progesteronfri, så da er det ikke annet å gjøre enn å vente igjen. Men om ikke mensen er i snarlig anmarsj nå, ville jeg blitt mildt sagt overrasket, for her er det PMS i nte potens som hérjer om dagen. Hjelp, sier jeg bare …

Så snart den etterhvert svært så etterlengtede blødningen har innfunnet seg, vil jeg få behandlingsplanen fra klinikken i Riga, jippi! Da kan jeg endelig bestille time til intralipidbehandling og planlegge turen. Dessverre ser det ut til at MR-undersøkelsen av kneet vil komme i rugetiden, men klok av skade vil jeg ikke avbestille før jeg har fått bekreftet dato for innsett av klinikken. I mellomtiden har jeg flyttet inn hos kiropraktor.

Godt nytt år til alle sammen!

Her er jeg fryktelig utålmodig fordi jeg har gått en uke over tiden, og det betyr at neste fosøk også blir tilsvarende forsinket. Enn så lenge må jeg finne meg i å gå på vent. Jeg hadde en ny ultralydundersøkelse i 1. uken av januar som Riga var fornøyd med, så det burde ikke bli noe mer kluss nå. Om jeg hadde villet kjøre helt safe, burde jeg ha tatt en nedreguleringssprøyte for to uker siden, men siden jeg foretrekker naturlig syklus så langt det er mulig, risikerer jeg litt mer klabb og babb. Valget er uansett tatt, så vi får bare krysse fingrene for at det var riktig.

En strek i regningen er at knærne mine plutselig begynte å streike to uker før jul, noe jeg aldri har opplevd før. Fikk fastlegen til å se på dem forrige gang jeg var der, og til min store forundring fant han faktisk både det ene og det andre i begge knær. Det ene heter lett anserinustendinitt på fagspråket som visstnok betyr betennelse i senefestet. Apropos urolige bein … Det andre heter positiv patellar grinding test. Jeg må finne ut mer om dette, men i praksis fikk jeg inntil videre beskjed om å unngå dype knebøy, samt gåing nedover i trapper og bakker. 

Annonsørinnhold

10 rimelige europeiske storbyer du kan reise til nå

Forrige uke fikk jeg endelig resultatet av blodprøvene jeg tok i Riga like før jul. Ikke overraskende var det utslag på de immunologiske prøvene. Koordinator kalte det en liten ubalanse i de aktiverte lymfocyttene og naturlige drepercellene (natural killer cells eller CD38). På legmannsspråk kaller jeg det overaktivt immunforsvar. Jeg må derfor få immundempende behandling ved neste forsøk, så da er det ingen vei utenom kortisontablettene likevel. I tillegg blir det tre runder med intralipidbehandling (mot to forrige gang). Er spent på om doseringen og lengden på kortisonbehandlingen vil øke ifht. sist, men det får jeg ikke vite før behandlingsplanen er klar, og den kommer ikke før jeg har fått mensen …

Ellers testet jeg negativt på de genetiske prøvene. Mao fant de ingen mutasjoner som tilsier økt fare for blodpropp. Det utelukker likevel ikke at jeg kan ha noe et annet sted som vi ikke har testet for (Serum i Athen foreslo bl.a. et par andre genestiske tester som man ikke kan ta i Riga). Derfor vil legen sette meg på en light-versjon av blodfortynnende behandling også i form av sprøyter som skal settes i magen fra og med innsett. Det blir første gang jeg prøver noe sånt. Er ganske nervepirrende mtp. at jeg da vil ha enda lettere for å blø …

For øvrig viste heldigvis saltvannsultralyden rett før jul at det ikke var noe behov for hysteroskopi. I julen har jeg koblet ut, spist godt og drukket vin. Den eneste nedturen var gravbesøk 1. juledag. Har ikke vært på graven siden; det blir rett og slett for tøft. 

Licensed from: Wavebreakmedia / yayimages.com

Om man virkelig vil komme i julestemning, kan jeg anbefale en førjulstur til Riga. Der er det pyntet til jul over absoultt alt, og julemusikken kommer man heller ikke unna. Vi har drukket gløgg i alle varianter fra morgen til kveld og vært på hele tre julemarkeder.

Men aller viktigst: Jeg fikk tatt de viktige blodprøvene og skulle få svar om 7-10 dager. Dessverre fikk jeg mensen før avreise, og dermed ble det hverken ultralyd eller hysteroskopi, men jeg har allerede fått time til saltvannsultralyd i uken som kommer, så det ordner seg nok.

Ellers har jeg begynt å ta akupunktur to ganger i uken som skal styrke livmorhalsen til neste forsøk, men jeg får også nåler for mindre nerver og mere søvn, og det kan nok også trengs. Har forsåvidt gått i nehandling i over ett år nå, men ikke på langt nær så ofte, og da har det handlet mest om å øke blodgjennomstrømningen i livmoren. Jeg tror imidlertid ikke at det er der skoen trykker, for hver gang jeg er på ultralydkontroll i de to siste svangerskapene, har gynekologen bemerket at den har vært veldig god.

Utenom det er det mest juleforberedelser som opptar tiden min nå. Har bl.a. en del julegaveoverrekkelser på tapetet. Ellers har jeg tenkt å kose meg med alle godbitene jeg har hamstret med meg fra Riga. I kveld har jeg drukket te med ingefærhonning – absolutely fabulous!

Merker at jeg har vært mye mer optimistisk de siste ukene. Det har nok mye å gjøre med at kroppen begynner å komme tilbake på plass igjen. Det er rart med det – når man er trøtt og sliten og føler seg utilpass, føles alt uoverkommelig, men så snur det heldigvis når kreftene dukker opp på nytt. Det sies at den som venter på noe godt, ikke venter forgjeves. La oss bare håpe at det stemmer!

Licensed from: Anna Om / yayimages.com

Har vært hos fastlegen siden sist og fått penicillin mot bihulebetennelse. Senkningen hadde heldigvis sunket med to tredjedeler, så da har jeg nok bare fått noe som går. Er visst flere som har hatt tette bihuler kombinert med muskelverk og utmattelse i høst.

Om en uke skal jeg sette meg på flyet til Riga med en venninne, men det spøker for hysteroskopien. Om jeg skal ta det i den delen av syklus som klinikken anbefaler, må jeg få mensen senest i morgen, og det spørs. Så da får det bli julemarked med gløgg og champagne istedet. Får uansett tatt de viktige blodprøvene, og hjemme venter alltids saltvannsultralyden.

Målte hcg også da jeg først var hos fastlegen forrige uke, og den var endelig nede i under 5, hurra!

Licensed from: Viktor Cap / yayimages.com

Jeg begynner å bli litt oppgitt nå. Var på ultralyd på tirsdag og fikk dårlig nytt. Det var litt slimrester igjen i livmor, og dermed kunne vi ikke foreta en saltvannsultralydundersøkelse likevel. Det forklarer jo de mørkebrune småblødningene siste uken. Heldigvis mente legen at de ville gå ut av seg selv med meste menstruasjonsblødning; noe annet er ikke en gang til å tenke på! Han trodde at neste menstruasjon ville komme om fjorten dager, men jeg har mine tvil. Selv om eggstokkene var synlige denne gang, kunne han ikke se noe særlig aktivitet i dem, og endometriet var bare 5,5 mm enda. Fikk også tre stikkpiller med Dalacin som jeg skulle ta mot den infeksjonen klinikken i Athen mistenkte at jeg hadde, så det er jeg i full gang med nå. Blir mere melkesyrebakterier etterpå.

Da jeg kom hjem, skrev jeg et nytt innegg med en gang, men fikk tekniske problemer og endte opp med å slette det.

Men det verste var i grunnen dagen før da jeg fikk vite at senkningen min var så høy at legene ble litt fåmælte. Dette var noe som legen i Athen ahdde nedt meg om å sjekke, men som ble utelatt ved en feiltagelse da jeg fikk tatt en hel haug med blodprøver noen uker tidligere.

Har jo følt meg uggen siden jeg begynte å abortere, og særlig de par siste ukene, men har hele tiden trodd det kom av hormonfallet. Å måtte forholde seg til annen sykdom midt oppi prøvingen, blir litt vel mye å takle akkurat nå. Håper fremdeles på at det er noe forbigående som mykoplasmalungebetennelsen i sommer, men trenger å få det bekreftet snart. Crp er også forhøyet, men ikke på det nivået. 

Normalt tenker jeg bare på paralgin forte etter underlivsoperasjoner, under spontanabort eller etter trekking av visdomstenner, men nå har jeg tatt det hver kveld for å få sove. Om kveldene begynner det å verke i hele kroppen, litt som i det første døgnet før feberen bryter ut. Og så er jeg hakket mer allergisk enn jeg har vært på lenge. Bihulene tetter seg med en gang jeg kutter ut Cetirizin, og øyelokkene klør og blir såre. 

Blir håpløst å planlegge hysteroskopi nå som jeg ikke får tatt saltvannsultralyd før mot slutten av neste menstruasjon, så må bare planlegge å ta blodprøvene før jul nå og satse på at jeg ikke trenger noen operasjon i Riga.

Etter seks dagers venting fikk jeg endelig svar på hcg-prøven jeg tok forrige fredag: Den lå på 17.  Mao fortsatt ikke under 5; er det virkelig mulig?!

Som om ikke det var nok, har jeg begynt å småblø litt igjen. Tror jeg klikker i vinkel snart. Nå som jeg omsider hadde begynt å venne meg til at jeg trygt kunne gå uten truseinnlegg igjen. Gudene må vite hvor lenge det har vært siden sist. Det blir jo mye søl av disse progesteronstikkpillene også, og de har jeg gått på siden fire døgn før innsett og fram til MA var et ufravikelig faktum. Deretter startet abortblødningen …

Men nå har jeg iallfall fått avtalt time til saltvannsultralyd neste uke. Avtalen med klinikken i Riga er at vi skal vurdere en hysteroskopiundersøkelse hos dem etterpå dersom ultralydundersøkelsen her viser noe muffens. Når man bruker saltvann som kontrastvæske, ser man mye bedre enn ved vanlig ultralyd. I motsetning til skylling av egglederne gjør ikke dette noe vondt.

Jeg vil ikke planlegge neste tur til Riga for å få tatt blodprøver før jeg vet om det blir noen hysteroskopioperasjon i tillegg eller ei. For når man skal ta hysteroskopi, må det foregå i løpet av 2. uken av syklus, så da kan jeg ikke spikre noen dato før jeg vet mer om når jeg kan forvente neste menstruasjon. Forhåpentligvis vil jeg være litt klokere etter ultralydundersøkelsen.

Vanligvis ønsker jeg julestemningen velkommen, men nå blir jeg bare stresset. Stresset fordi det er så mange ting jeg må få på plass før jeg kan tenke på jul, og nå nærmer den seg i faretruende tempo. For tenk om det blir ytterligere forsinkelser og komplikasjoner nå som gjør at jeg kanskje ender opp med å måtte ta hysteroskopien i romjulen? Heldigvis vet foreldrene mine om prøvingen selv om de ikke har alle detaljene, så derfor har de ikke mast på meg ennå om planene for julen, men jeg vet at de verker etter å få ting på plass, og bare det i seg selv er en stor ekstrabelastning akkurat nå.