Licensed from: unikpix / yayimages.com

Forrige uke begynte jeg med å krype til korset, eller rettere sagt til gynekolog. Mensen hadde nemlig fortsatt ikke kommet.

Ultralydundersøkelsen viste at alt lå til rette for snarlig besøk av tante Rød, men da legen foreslo å hjelpe naturen litt på vei, var jeg ikke vond å be. 

Slik endte jeg opp med en pakke Provera (progesteron) i håndvesken og beskjed om å ta en tablett tre ganger daglig i en uke. Jeg var bare lettet over å slippe tre uker me p-piller og ytterligere forsinkelser.

Klinikken gav grønt lys neste morgen, og dermed var jeg i gang. Begeistringern gikk fort over i fortvilelse over de akk så velkjente bivirkningene, men denne gangen så jeg en snarlig ende på elendigheten. Enn så lenge.

I dag er første dagen med progesteronfri, så da er det ikke annet å gjøre enn å vente igjen. Men om ikke mensen er i snarlig anmarsj nå, ville jeg blitt mildt sagt overrasket, for her er det PMS i nte potens som hérjer om dagen. Hjelp, sier jeg bare …

Så snart den etterhvert svært så etterlengtede blødningen har innfunnet seg, vil jeg få behandlingsplanen fra klinikken i Riga, jippi! Da kan jeg endelig bestille time til intralipidbehandling og planlegge turen. Dessverre ser det ut til at MR-undersøkelsen av kneet vil komme i rugetiden, men klok av skade vil jeg ikke avbestille før jeg har fått bekreftet dato for innsett av klinikken. I mellomtiden har jeg flyttet inn hos kiropraktor.