Lille mirakel kom til verden med et brak fem minutter før midnatt lørdags kveld. Er akkurat blitt skrevet ut av sykehuset. Nå er det en ny barnebegravelse som står for tur. Heldigvis er det plass til et englebarn til i graven til tvillingene. Nå kan i det minste alle tre barna mine få være sammen i evigheten.
Her er Lille mirakel foreviget like før jeg ble trillet ut på operasjonsstuen for utskrapning av morkaken, omlag tre kvarter etter fødselen. Sistnevnte var som å bli fanget av en stormvind. Anbefales ingen. Raske fødsler er virkelig oppskrytt. Skriver mer når jeg har fått summet meg.
14 kommentarer
Kondolerer. Vet egentlig ikke om jeg burde skrive noe nå.. Vil bare sende deg en klem og varme tanker<; Ta vare på deg selv
Jeg kondolerer så mye, hjerte mitt gråter for deg og den lille nydelige gutten som ikke fikk leve. Livet er brutalt 😢❤
Jeg vet ikke helt hva jeg skal skrive, men jeg synes det er for vondt å la innlegget stå kommentarløst også. Man pleier jo å tie disse hendelsen i hjel. Og det liker jeg ikke å gjøre. Etter å ha lest alle innleggene dine, og fått følge deg på denne “reisen” så kjenner jeg på en form for sorg. Altså, jeg mener ikke at jeg skal ta fra deg sorgen, men ved å lese det du har skrevet, så har jeg på en måte blitt kjent med deg, om du skjønner hva jeg mener. Jeg skjønte egentlig ikke helt hva jeg leste da jeg leste innlegget, men jeg føler så med deg. Ingenting jeg sier kan trøste, men det sitter et menneske her ute som tenker på deg, om det skulle hjelpe å vite. Ta vare på deg selv. <3 <3 Håper du fortsetter med bloggen og kanskje kan fortelle litt om hvordan du takler ting. Som sagt, det meste ties så altfor ofte i hjel. <3 <3
Her renner tårene. Føles så maktesløst! Gjør de virkelig ingenting for å stoppe en fødsel før uke 23 er overstått!!? Jeg kan bare ikke skjønne det… Dette som skulle gå bra. Vi skulle jo føde i januar/februar begge to. Det er så urettferdig at dette skal skje deg igjen. Vil bare sende deg en klem. Jeg klamret meg til håpet… Kondolerer.
Kondolerer<3 Dette var hjerteskjærende lesing. Har fulgt deg lenge og føler jeg nesten kjenner deg. Den reisen du har vært igjennom er noe av det tøffeste jeg har hørt om. Du er en survivor og kommer deg igjennom dette også. Tenker på deg og sender deg mange gode klemmer.
Hjertet mitt blør for deg å lillemirakel 😥❤ har fulgt deg så lenge å lest alle innleggene dine. Kondolerer så mye! ❤❤
Kjære deg, vit at jeg er her for deg. Det er virkelig urettferdig! Er også helt knust av å høre de sørgelige nyhetene. 💔Tenker på deg og den lille, vakre 💙
Jeg har ikke ord. Bare tårer. Og all verdens medfølende tanker. Dette er umenneskelig vondt. Lille mirakel <3
Jeg har håpet i flere dager at du skulle slippe å skrive dette innlegget. Det er så urettferdig og mitt hjerte blør for deg og den vakre lille gutten som ikke fikk leve. Jeg har ikke ord, bare tårer. Måtte du få all den styrke du kan trenge. Og håp, den dagen du er klar for det. Uansett hvilken type håp det er snakk om.
Vi har møttes mang en gang på kafe i Oslo, og hver gang dreier det som om håp, fremtid, medisiner og alt som har med graviditet og prøving å gjøre. Og denne gangen var håpet ennå større… det knuser hjertet mitt at du nå går gjennom dette alene. Du er så sterk…og dette er bare så trist. Ikke mange som hadde klart dette du nå går gjennom uten å gå til grunne. Men jeg har troen på at du vil klare dette… tårene renner når jeg skriver til deg <3
Jeg har blitt så glad i deg og i våre "samtaler" på både på cafe og på meldinger og mail. Ta vare på deg selv nå...gutten var jo så fin <3 Hååper vi snakkes snart igjen når du får kommet til hektene igjen.
Sender en stooor trøsteklem <3<3<3
Herregud så forferdelig. Jeg har ikke ord. Jeg har mistet et barn selv og skjønner den uendelige smerten du bærer på. Men det skal ikke være mulig å miste 3. Stor klem, jeg har rett og slett ikke ord til deg <3 Jeg har heiet sånn på deg og fulgt bloggen din. Er knust..
Og glemte å si; For en nydelig liten gutt. Himmelen har fått en ny stjerne <3
Anonym: <3
Anonym: Det er et tungt fellesskap å være i når man begge har mistet et barn, selv om byrden blir bittlitt lettere å bære når man innser at man ikke er helt alene om å ha det sånn <3