Jeg overlevde tannlegen i formiddag. Null hull og kom tilbake neste vår. Godt å være ferdig! Var kjapt innom apoteket på tilbakeveien og kom hjem til en sovende katteprinsesse i sengen. Hun hadde ingen planer om å røre på seg med det aller første, he, he, men jeg fikk aller nådigst plass. Liker å sitte i sengen når jeg ser på Netflix.
Lagde lunsj med en gang jeg kom hjem og sopte sammen ett hvitløksfedd, en halv aubergine, en pakke sukkererter, tre tomater, en halv pakke ruccula og rester av grillet kylling i stekepannen. La til kalkunkrydder fra apoteket og trøffelsalt. Fikk saltet i julepresang i fjor og elsker det. Syns det setter en ekstra spiss på det aller meste. Hadde riktignok med meg en pære i vesken som nødmat i tilfelle blodsukkerfall etter tannlegebesøket, men den ligger fremdeles urørt. Har foreløpig ikke hatt lyst på søtt i dag.
Har sovet for lite og dårlig i natt og stått opp for tidlig. Det merkes. Føler meg bl.a. så lysømfindtlig at jeg til slutt måtte trekke ned rullegardinen på soverommet. Prøver å få med meg så mye dagslys som mulig, men ikke når det blir en utholdenhetsprøve. Kjøpte noen urtetabletter på apoteket i dag som jeg håper vil hjelpe. Blir altfor lett satt ut når jeg ikke får god nok søvn. Måtte derfor takke nei til å bli med en venninne på foredrag i kveld. Jeg ville bare ha vært i dårlig humør.
Har ellers merket at jeg er blitt kortere i lunta etter at jeg begynte med østrogenstimulering igjen. Føler som regel at jeg har rett når det skjer, men blir ofte flau etterpå når jeg får satt ting i perspektiv. Om jeg i tillegg er trøtt og sliten, er det nesten som å be om et utbrudd. Foretrekker derfor å holde meg for meg selv når jeg har sovet for lite.
Trenger dessuten til til å tenke meg om mellom slagene. Fikk f.eks. resept på ymse parasittkurer til pus da jeg var hos dyrlegen forrige uke. Heldigvis hadde de ingenting inne på apoteket jeg var innom i dag, for da jeg kom hjem, fikk jeg plutselig den lyse ideen å kikke i katteremedielageret mitt og fant fort ut at jeg fortsatt hadde mer igjen av alt. Det har det altså tatt meg en hel uke å komme på å sjekke fordi jeg har hatt så mye annet å styre med.
Jeg blir lett distrahert når jeg har besøk. Å gjøre flere ting på en gang som krever oppmerksomhet, har dessverre aldri vært min store styrke. Lurer allerede på om jeg vil klare å holde en intelligent samtale i gang mens jeg holder et øye med det fremtidige barnet mitt. Er stygt redd det vil bli samtalen som må vike, men den tid, den sorg.
