Helgen har i grunnen ikke vært så verst, til tross for nedreguleringen. Riktignok kjente jeg meg plutselig plagsomt andpusten da jeg skulle gå et lite stykke ute i går og på fredag, men i dag var det heldigvis borte igjen.
Ryggvondten har også roet seg litt. Var nesten stolt da jeg satt på en uteservering med venner i går kveld, og alle de andre klagde på vondt i ryggen av de ukomfortable trebenkene mens ryggen min til en forandring oppførte seg helt fint, he, he. Er godt at det ikke alltid er jeg som er det svake ledd.
Kjenner litt vondt igjen nå, men i ettermiddag har jeg til gjengjeld testet ut dansefoten på høye hæler, så det er kanskje ikke så rart. Er nemlig veldig lenge siden sist.
Ellers var kanskje det mest kritiske øyeblikket i dag da jeg skulle kle meg før tilstelningen. For de fleste klærne som henger lett tilgjengelig i klesskapet, er blitt såpass store i løpet av vinteren at de ikke lenger var så kledelige på.
Dermed måtte jeg til slutt begynne å rote rundt i hyllen under, der kjolene bare ligger krøllet sammen. Fant til slutt en som passet til anledningen, men den var strengt tatt litt mere rynkete enn jeg satte pris på, og på det tidspunktet hadde jeg ikke lenger tid igjen til å finne frem strykejernet 🙁
Vel, vel, stemmen til moren min kimte i hodet, og jeg fikk en akutt stressreaksjon som satte seg som vondt i brystet. Men jeg bestemte meg bare for at det heller fikk våge seg, og da jeg endelig ankom arrangementet, var alt glemt 🙂
Nå begynner straks neste episode av Wisting, så jeg må avslutte her!