Tusenkronersspørsmålet som sikkert alle går og lurer på nå (inkludert meg selv), er selvsagt når jeg kan forvente å bli gravid igjen. Dette vet jeg ikke på stående fot, og magefølelsen sier meg for en gang skyld at jeg heller ikke har lyst til å vite det. For akkurat nå har jeg fremdeles mer enn nok med å komme meg tilbake i gjenge igjen, og jeg har ingen illusjoner om at et nytt svangerskap vil komme til å bli noe annet enn beintøft for både kropp og sjel.
Rent praktisk sa kirurgen først at jeg var klar til å begynne med ny hormonstimulering allerede dagen etter operasjonen om jeg ville, men på selve operasjonsdagen ba han meg om å vente til etter påske. Det føles også mer realistisk, dvs. at jeg føler for å vente minst like lenge før jeg setter i gang på nytt. Det kommer også litt an på om klinikken først vil kjøre meg på prøvesyklus. Jeg venter fortsatt på behandlingsplan, men har foreløpig ingen hast med å purre.
Klinikkens psykolog mente uansett at jeg fremdeles trengte noen terapitimer for å få bukt med traumene mine, og det tror jeg hun kan ha helt rett i. Jeg er vesentlig roligere nå enn før de to siste operasjonene, men den hardt tilkjempede sinnsroen er fortsatt skjør, så jeg tror ikke det skal så veldig mye til for å vippe meg av pinnen. Best å la være å friste skjebnen altfor mye. Som sjelesørgeren min sa så klokt, hadde det vært fint om jeg faktisk kunne fått kost meg litt med svangerskapet også, og ikke bare gått rundt og bekymret meg.
Oppstarten av sorggruppen var tøff, særlig når alle skulle fortelle historiene sine. Jeg felte noen tårer både på egne og de andres vegne. Jeg kunne regelrett kjenne smerten deres på kroppen og begynte å skjelve ukontrollert da jeg selv skulle dele. Det var svært utmattende, men likevel en fin opplevelse, til tross for at jeg fikk dundrende hodepine etterpå. For det gav trygghet å være i samme rom med mennesker som visste hvordan jeg hadde det. Til tross for alle ulikhetene oss imellom, hadde vi likevel reagert overraskende likt. I det rommet følte jeg meg for en gangs skyld normal.