Det har vært noen hektiske dager med mor på besøk. Hektiske og intense uten tid til overs for blogginnlegg. Men vi har både hatt det hyggelig, vært sosiale og fått ting gjort. Så selv om jeg føler meg dødssliten, er jeg godt fornøyd.
Siste ultralyd viste også at hormonstimuleringen har fungert etter planen. Kroppen virker fremdeles mottakelig for å bli gravid. Det er bare hodet mitt som veksler mellom lykkelig forventning og bilder av skrekk og gru. Jeg får bare stå i det og håpe på et lykkelig utfall, enn så lenge.
Men da det kom til tilbud om pakkeløsning fra klinikken, endte jeg opp med å takke nei. For jeg vet faktisk ikke om jeg orker flere forsøk etter dette, så jeg må bare ta ett om gangen.
En annen ting er at pakken bortfaller så snart jeg har fullgått 20 uker, så om jeg skulle miste senere i graviditeten- noe jeg har gjort med alle tre englebarna mine -ville jeg vært frem og tilbake og like langt. Uansett kan jeg aldri forestille meg at det ville vært aktuelt å prøve igjen etter en ny slik opplevelse – med TAC.
Det er likevel ikke sikkert at jeg kommer lenger enn til tidlig ultralyd før det går galt igjen, og slik sett ville pakken vært til hjelp om jeg hadde vært sikker på at jeg ville prøve igjen, men det er jeg altså ikke. Dessuten vil det være bortkastede penger om jeg er så heldig å lykkes på første forsøk slik jeg gjorde med tvillingene.
Eller lykkes og lykkes, Fru Blom. Det er vel heller legene som lykkes og jeg som er den heldige i så fall. Man er jo bare født med den kroppen man har, og selv om jeg liker å tenke at jeg kan medvirke til resultatet ved å legge mest mulig til rette, tror jeg til syvende og sist at det har lite å si så lenge legene vet hva de driver med. Det beste jeg kan gjøre, er å sørge for å være mest mulig i harmoni med meg selv.
En ting som er interessant, er at denne gangen har legene lagt til E-vitamin og omega 3 som et ledd i behandlingen. Tidligere er kosttilskudd noe klinikken har latt meg styre med selv. Fra og med i morgen skal jeg i tillegg ta 1000 mcg folsyre. På dagen for innsett skal de måle homocysteinnivået mitt igjen, og om det mot formodning plutselig ligger utenfor grenseverdiene, må jeg øke folsyremengden enda mer. E-vitamin skal jeg uansett slutte med etter innsett da det kan være farlig for fosteret i så svære doser.
Forrige lørdag ramlet vi helt uforvarende oppi markedsdag i Bogstadveien, eller bilfri dag som jeg liker å kalle det. Det var heldigvis mot slutten av dagen, så vi slapp unna det verste kaoset, men fikk likevel med oss noen fine tilbud. I mitt tidligere liv pleide jeg å glede meg til disse dagene, men etter at jeg mistet englene mine, har jeg unngått store folkemegder som pesten.
Det har blitt mye god og næringsrik husmannskost med mor på besøk, men slankende har det neppe vært, særlig ikke med gamle desserter på menyen så å si hver eneste dag.
I dag har det ikke gått noe bedre med drinker av prosecco og aperol med en venninne i kveld. Smakte som voksenbrus og var farlig gode, he, he, og attpåtil med Ferrero Rocher til dessert. Er lenge siden jeg har slått ut håret sånn, og jeg må innrømme at det var vel verdt det – om ikke annet så for psykens skyld. Men jeg takket nei til å møte noen kamerater på pub senere i kveld – visste jeg ikke ville orke noe bråkete utested.
Ellers i dag har jeg gjort fint lite fornuftig, annet enn å svare på noen meldinger og handle på nærmeste matbutikk. Turen på butikken var slitsom fra begynnelse til slutt – ene og alene pga. den manglende formen min, men den varte heldigvis ikke så lenge. Resten av dagen har jeg stort sett lest i en bok jeg kjøpte for en slikk og ingenting på markedsdagen forrige lørdag.
Alt i alt en lite produktiv dag i tradisjonell forstand, men ifølge terapeutene mine er det noen ganger like mye mening i å gjøre “ingenting”, så jeg har fått i hjemmelekse å gjøre “unyttige” ting jeg liker innimellom også.
