Siden jeg skal i gang med prøvesyklus allerede i morgen, har jeg tenkt at det kanskje snart er på tide å trappe ned på kaffen. Jeg har nemlig drukket uhorvelige mengder siden jeg mistet Lille mirakel.

Det var først ved oppstart av inseminasjonsforsøk i Danmark at jeg fikk beskjed om å begrense kaffeinntaket til 1-2 kopper per dag. Inntil nå har det ikke vært noe problem siden jeg aldri har drukket mer allikevel.

I mellomtiden har jeg fått vite at koffein kan snevre inn blodårene og hindre blodomløpet i livmoren, noe som gjør forholdene mindre gunstige for graviditet. Det er til og med bevist at man i verste fall kan abortere av høyt koffeininntak, men da tror jeg det er snakk om mer enn tre kopper per dag.

Jeg orker ikke å være helt hysterisk på dette, har så mange andre og mye mer alvorlige ting å bekymre meg for i neste graviditet, men i dag har jeg begynt pent og pyntelig med koffeinfri morgenkaffe, så får vi se. Har uansett tenkt å prøve å leve livet de neste par månedene og forhåpentligvis lage gode minner jeg kan se tilbake på når alvoret setter i gang for fullt.

I motsetning til tidligere gruer jeg meg nå mer enn jeg gleder meg til å bli gravid igjen. Samtidig vil jeg være uendelig takknemlig om det klaffer på nytt, men jeg vet ikke om jeg vil greie å nyte graviditeten. Akkurat det plager meg litt, men det er ikke annet å gjøre enn å ta en dag om gangen.

Jeg har såvidt begynt å fokusere mer på fertilitetsfremmende kost igjen også. Utfordringen med det er at en god del inneholder mye fett og kalorier. Så sunt, ja, men slankende, nei (jeg går ikke på lavkarbo). I tillegg er det noen matvarer jeg enten bør unngå eller må være veldig forsiktig med fordi de inneholder mye FODMAP. Jeg vil for all del holde tarmen fornøyd av flere grunner framover, men det er et kapittel for seg.

Summa summarum er det blitt mer oliven, avocado, laks, ørret, fersk ananas, melkeprodukter som ikke er fettredusert, og rødbeter i det siste. Med rødbetene har jeg måttet kompromisse pga. det høye FODMAP-innholdet og spise dem syltet istedet. Ananas inneholder mye sukker, så jeg kan bare spise litt hver dag, og avocado må jeg spise med måte både pga. kaloriinnhold og FODMAP.

Mao er utfordringen å finne den rette balansen. I går ble det mye pastinakk, persillerot og sellerirot som er veldig magevennlig sammenlignet med søtpotet og rødbeter (om man har utfordringer med FODMAP). Er ikke regnet som spesielt fertilitetsvennlig, men siden jeg generelt bør få opp grønnsakskvoten, noe som i sin tur påvirker allmenntilstanden, er det til syvende og sist også bra for fertiliteten. For ikke å snakke om vekten.

I går kjøpte jeg også en kurv med jordbær på butikken. Den tok seg bedre ut enn den smakte, er ikke så begeistret for sure utenlandske bær før sesongenstart her til lands, men det var likevel fint å ha noe sunt å knaske på til lørdagskvelden. Tror neppe jeg kan få for mange antioksidanter akkurat nå.

Jeg pakket bort badevekten for mange år siden, så aner ikke hva jeg veier for tiden, men når tidligere tettsittende klær begynner å henge og slenge, vet jeg at jeg er på riktig vei, til tross for litt utskeielser i påsken. Klinikken har uansett ikke forlangt at jeg skal ned i idealvekten, men alle monner drar, særlig mtp. risiko for svangerskapsdiabetes og belastningen for hoftene mine.

Det er de viktigste motivasjonsfaktorene, men det er selvsagt en gledelig bonus at jeg også kan begynne å gå med mange av de gamle klærne mine igjen som jeg ikke har passet inn i på lenge. Da får jeg i praksis en ny garderobe, til tross for at jeg nesten ikke har råd til å bruke penger på meg selv før neste forsøk.

Jeg er nødt til å prioritere beinhardt nå som aldri før. Derfor takker jeg nei til dyre middager på restaurant og tar heller for meg av det gamle alkohollageret hjemme enn å drikke på utested. Tvinger meg selv til å bruke opp alle restene av mer eller mindre passende baderomsprodukter hjemme, istedenfor å la meg friste til å kjøpe siste nytt. Det samme gjelder telageret og den kjedelige, gamle sminken. Og her om dagen kjøpte jeg det billigste de hadde av ullvaskemiddel på Kiwi, i stedet for å kjøpe noe fancy økologisk på helsekostbutikken som er fint for miljøet, men dessverre koster flesk. Helgeturer utenlands er helt utelukket inntil videre. Jeg kommer sterkere tilbake senere.

Det er likevel ikke synd på på meg. Jeg har tross alt råd til å gå på kafe innimellom, selv om det ikke er så ofte lenger og jeg ser mer på prisen enn før. Jeg sulter tross alt ikke, har mobiltelefon og kan reise kollektivt, selv om det skal innrømmes at det passet dårlig at strømprisene skulle gå opp akkurat når jeg har hatt ekstra dårlig råd. Dette er likevel luksusproblemer, men situasjonen ville vært en helt annen om jeg ikke hadde hatt familien i ryggen.

Det er en ganske skremmende tanke. Da hadde det ikke vært rom for noen TAC-operasjon. Jeg måtte istedet ha ventet på ytre cerclage rundt uke 13, noe som ville vært omtrent ensbetydende med å spille russisk rulett. Det er det mange TAC-opererte som kan fortelle om – ulykkelige sjeler som måtte gjennom en runde med ytre cerclage (og mistet enda et barn) før de endelig kvalifiserte til indre cerclage. For sjansen for å lykkes med TAC når man har livmorhalssvikt, er så uendelig mye større enn med ytre cerclage, og for meg har det vært helt uaktuelt å prøve igjen uten å ha oddsene på min side – med stor margin.