Barseltiden var mildt sagt kaotisk. De to første dagene var jeg så overstadig av lykke at ingenting gikk innpå meg, men etterhvert begynte virkeligheten å innhente meg og både tærte på tålmodigheten og gjorde nervene temmelig frynsete. Tredje dagen kom både barseltårene og irritasjonen, godt blandet med ekstrem søvnmangel (som allerede begynte med at jeg ikke fikk sove natten før keisersnittet), og en trykkende hete.

La meg begynne med koronatiltakene:

1. Man fikk kun ha besøk av ledsager (far, medmor eller tilsvarende for enslige) fra kl. 16 til 19 hver dag, og dette ble strengt håndhevet. Vedkommende måtte skrives inn på en besøksliste på forhånd innen et visst klokkeslett for å komme med, og hver dag var det nye rutiner for hvordan dette skulle gjøres, noe som skapte unødvendig mye stress, særlig fordi personalet virket like forvirret som oss pasienter.
2. Ledsager fikk ikke lov til å forlate rommet under besøket, dvs. at jeg ikke fikk bærehjelp fra kjøkkenet da heller. Matbrett med store vannmugger føles uoverkommelig tunge for en som nettopp har tatt keisersnitt  🙁
3. Personalet stod til tjeneste første døgnet, men så var det meningen at man skulle klare seg selv, akkurat som til vanlig når man hadde med ledsager som kunne hjelpe til døgnet rundt. Fagre lovnader på forhånd om at personalet skulle kompensere for manglende ledsager, slo stort sett ikke til, noe som var ganske problematisk.
4. Personalet hadde det om mulig enda travlere med å få oss utskrevet så fort som mulig. Det ble først presentert som en gyllen mulighet: ” Du kan få lov til å reise hjem om du vil”, men ble fort til press om man ikke bet på agnet: “Du må tenke på ressurssituasjonen vår på avdelingen”. Da jeg påpekte at jeg gjerne ville ha på plass ammingen før jeg dro, fikk jeg klar beskjed om at det kunne jeg ihvertfall ikke regne med.
5. Vi ble bedt om ikke å ta med barna ut fra rommet, samtidig som vi helst ikke skulle forlate dem, men måtte likevel selv gå til kjøkkenet et stykke borte i gangen for å hente mat og drikke. Siden man ikke kunne være mer enn en person der inne om gangen, dannet det seg fort kø. I tillegg måtte jeg gå frem og tilbake flere ganger fordi det var for tungt å bære alt på en gang – mens jeg hadde hjertet i halsen for at regnbuegutten skulle slutte å puste mens jeg var ute.
6. Vi fikk ikke være med barnet til undersøkelse av barnelege og nyfødtscreening, men måtte sitte igjen på rommet og vente. Dette er ting som sykehuset vanligvis oppmuntrer foreldre til å være aktivt med på.
7. Vi fikk ikke ta imot besøk av øvrig familie eller venner, og fikk heller ikke ta med barnet ut av sykehuset for å vise det fram.

Men for all del – jeg satte stor pris på at jeg iallfall fikk ta imot besøk av en fast person i tre timer hver dag, selv om de tre timene gikk altfor fort. Bare et par uker tidligere hadde man ikke fått ha noen på besøk i det hele tatt.

Annonsørinnhold

De fineste kjolene til vår- og sommersesongen

Egne innlegg følger om andre betraktninger fra barsel.