Foreløpig oppsummering av uken så langt

Denne uken har vært preget av at jeg har hatt migrene både på mandag, tirsdag, torsdag og lørdag. Det har jeg ikke hatt siden februar, men viser seg å være en av de kjente bivirkningene til nedreguleringssprøyten 🙁

Nå venter jeg bare på mensen og har tidene største pms … Nålene jeg fikk satt av fertilitetsakupunktøren på torsdag, har tydeligvis ikke greid å fremprovosere umiddelbar blødning denne gangen. Usikkerheten rundt dette gjør at jeg nøler litt med å bestille fly og hotell, i tilfelle det kan føre til forsinkelser i behandlingsplanen. Siste “frist” er i overimorgen. Om ikke mensen er kommet da heller, må jeg spørre klinikken til råds.

I mellomtiden strever jeg med å finne den rette balansen mellom å være sosial og gjøre nødvendige hverdagsgjøremål på den ene siden, og sørge for å få nok hvile på den andre.

Den siste uken har den sosiale biten tatt litt av, bl.a. med to sammenkomster i sorggruppemiljøet, men jeg henger fortsatt sammen, og det er da noe. Har egentlig fått streng beskjed av hodeteraputen om at dersom jeg ikke er flink nok til å sette grenser den ene dagen, må jeg i det minste sørge for nok hvile den neste, og det har jeg strengt tatt ikke klart.

I morgen kveld vil uken bli avsluttet med en tur på kino, men resten av dagen har jeg omsider tenkt å flate helt ut 😉

10 kommentarer
      1. Du er klok, du <3 Trenger å bli minnet om det. Er utrolig hvor vanskelig det er å endre gamle vaner 🙁 Er så vant til å kjøre på med en gang jeg har et snev av overskudd … Føler meg så ubrukelig når jeg lar være, men dette kjenner du sikkert like mye til som meg. Har forresten stengt kommentarfeltet etter å ha tiltrukket meg mitt første nettroll (det var vel bare et spørsmål om tid – har tross alt fått være i fred for dem i hele tre år …) Orker ikke forholde meg til sånne nå, har nok av annet å styre med for tiden, men da vet du hvorfor du ikke får kommentert lenger. God klem til deg, og kos deg i bryllup! Vi prates videre på bloggen din 😉

      1. Nei, migrene er noe skikkelig dritt. Jeg har hatt det kronisk når jeg blir stresset i mange år nå, men når jeg roer ned, slutter heldigvis anfallene å komme av seg selv etter en stund. På den tiden da jeg skrev det innlegget, var det ganske ille, så hadde ikke mye overskudd til å ha det gøy heller 🙁

    1. Hei. Jeg har et par spm angående TAC operasjon. Håper du har anledning å sende meg en e-post.

      1. Takk for at du tenkte på meg! Da du skrev den kommentaren, var jeg drittlei alt som hadde med fertitetsbehandling og graviditet å gjøre og vegret meg for å prøve igjen, så utsatte det litt lenger enn klinikken anbefalte for å greie å henge med i svingene – var litt kaos i hodet. Det eneste som holdt meg gående, var at en av mentorene mine sa til meg: Om du ikke prøver, blir det iallfall ikke noe barn …

    2. Jeg kikker stadig innom her for å se hvordan det går med deg. Skjønner hvis alt er mørkt og trist og du ikke orker å oppdatere.

      1. Så hyggelig at du har fulgt bloggen min! Jeg var rett og slett aldri innom bloggen mer mellom dette inlegget og det neste nesten ett år senere; trengte en pause for å summe meg mens det var kaos i hodet. Hadde fått hele fertilitetsbehandlingen opp i halsen og begynte å miste troen, selv da jeg ble gravid igjen. Var redd for å jinxe hele greia ved å snakke høyt om det.

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg