Det er sjelden jeg er enig med Se og hør, men akkurat denne artikkelen uttrykker faktisk nokså presist hva jeg personlig mener om prinsessen og sjamanen: https://www.seher.no/kongelig/dette-ma-du-tale-mrtha/71098579
Jeg er nemlig i bunn og grunn en hardbarket rojalist og redd for at meningsfellene til artikkelforfatteren under kan få vann på mølla om ikke prinsessen snart endrer strategi (les: utøver næringsvirksomheten sin litt mer diskré i tråd med god, gammeldags, “spissborgerlig” kongelig etikette): https://www.tv2.no/a/10611509
Det betyr i praksis at prinsessen kan være seg selv så mye hun vil privat (inkludert å gifte seg med hvem hun vil – lenge leve kjærligheten!), men ikke når hun opptrer i rollen som kongelig. Sånn er det bare. Med privilegier følger visse plikter ifølge “kontrakten” mellom kongehuset og folket, eller “arbeidsbeskrivelsen” om du vil.
Jeg kunne heller ikke være meg selv når jeg gikk inn i ulike stillinger i arbeidslivet. Eller for å si det sånn: Jeg ble fort sosialisert inn i den til enhver tid gjeldende arbeidskulturen og fant rimelig kjapt ut at det ikke var mulig å la være om jeg ville beholde jobben.
Skrevne og uskrevne lover fins overalt for oss alle, men når man opererer i offentlighetens lys og attpåtil representerer en institusjon som først og fremst legitimeres av tradisjon, ja da blir det personlige handlingsrommet tilsvarende begrenset – bare spør kronprinsessen (eller hertuginnen av Sussex over dammen for den del). Hun vil nok kunne si en ting eller ti om overgangen fra vanlig undersått til kongelig berømthet.
Nå er det heldigvis ikke min jobb å redde kongehuset, men jeg kan ikke la være å synes synd på kongeparet for tiden. Forstår godt at de overlater denne hete poteten til tronarvingen. Det er litt av en ilddåp han har fått seg, he, he. Så langt syns jeg han har klart seg tålig bra.