Denne dagen er over nesten før jeg har oppdaget at den har begynt, he, he. Eller jeg har jo faktisk fått puslet rundt en del og gjort ting som å vanne blomster, ta oppvasken, lage mat og vaske klær, samt litt annet småtteri, men det har gått så stille og rolig for seg at jeg ikke har merket at tiden har gått. Litt “dødtid” er det også blitt med gamle episoder på Nrk fra serien “Hva har du i bagasjen?” – akkurat passe underholdning på en helligdag.
Nabolaget har vært dødsstille helt fram til i kveld, så det virker som om alle har vært nede i sentrum og sett på tog og taler i dag. Eller kanskje de bare har tatt seg en utepils eller to, men hagearbeid har det iallfall ikke blitt noe av. Veldig fint å slippe all maskinduren som gjerne følger med det moderne hagestellet. Ellers er det ikke mye respekt for helligdagsfreden her, så gressklipping skjer gjerne på søndager.
Katten stortrives ute om dagen. Er bare ene gangen det regnet litt i helgen at hun hadde tid til å ligge litt ved siden av meg, he, he. Er tross alt mye bedre enn at hun kjeder seg slik hun begynte å gjøre i vinter. Jeg er dessverre ikke like flink til å leke med henne som før, og nå er det ikke lenger noen andre katter her til å underholde henne etter at de to andre ble drept i trafikken.
Skulle gjerne hatt flere katter, men det er feil tidspunkt så lenge jeg planlegger å bli gravid. Både fordi en ny katt vil kreve mye oppmerksomhet i begynnelsen og jeg ikke vet hva slags form jeg vil være i, men først og fremst pga. faren for toksoplasmose som jeg ennå ikke har hatt, og dermed ikke er immun mot.
Regner med de fleste vet at toksoplasmose ikke er farlig for oss mennesker, men at det kan føre til alvorlige fosterskader om en kvinne blir smittet med det mens hun er gravid. Pga. faren for toksoplasmose skal man heller ikke spise speket kjøtt i svangerskapet, så det holder ikke bare å holde seg unna avføringen til katter. Minn meg om å nyte spekematen så lenge jeg fortsatt kan! I går spiste jeg tørket reinsdyrsnacks, nam, nam 🙂
Apropos ting jeg må skynde meg å nyte mens jeg ennå kan: De siste dagene har jeg funnet fram en gammel rosevin som har ligget så lenge urørt i kjøleskapet at jeg trodde den var moden for å kastes for lenge siden, men den smaker faktisk ikke så aller verst. Er nok altfor tørr for folk flest, men akkurat nå har jeg fått smaken på ekstra tørre viner. Kom litt inni det da jeg gjorde kål på resten av Tio Pepen jeg hadde stående i kjøleskapsdøren tidligere i vår. Var fint å få frigjort litt plass 😉
Må fortsatt minne meg selv om å drikke, he, he. Har kommet helt ut av vanen etter alle graviditetene, og selv på de dagene jeg gjør det, blir det maks. ett glass. Men nå smaker det iallfall ikke bare pyton lenger, slik det har gjort helt siden jeg mistet tvillingene, og jeg føler meg stort sett vel av det, istedenfor uvel slik det har vært lenge nå.
Det er selvsagt ikke noe problem i seg selv om jeg ikke drikker, men alkoholformen min er gjerne et tegn på allmenntilstanden generelt, så når jeg tåler/liker å drikke, er det som regel et godt tegn. Får bare prise meg lykkelig over at det ikke er omvendt.
Har ennå ikke bestemt meg for hva jeg skal gjøre på 17. mai. Er foreløpig invitert på en fest, men klarer ikke å bestemme meg for om jeg endelig er klar for å slå hæla i taket igjen, eller om jeg heller vil ta det med ro. I fjor på 17. mai hadde jeg innsett av Lille mirakel. Året før der igjen var jeg midt i en spontanabort og dessuten fryktelig lei meg for at jeg måtte feire den uten tvillingene, så for første gang siden jeg var student og nileste til eksamen, satt jeg hjemme og meldte meg helt ut.
Festdager er spesielt vanskelige for engleforeldre, særlig de som fokuserer mest på barn, som nasjonaldagen. Skal jeg komme meg helskinnet gjennom det som skulle vært Lille mirakels første 17. mai, er det nok best å satse på en ren voksenfeiring kjemisk fri for småfolk. Da kan jeg i så fall sprette champagneflasken som ligger igjen fra nyttårsaften.