For nøyaktig ett år siden sjekket jeg inn på hotellet i Riga og gjorde meg klar til innsett av Lille mirakel på selveste nasjonaldagen. At det var Norges nasjonaldag, var det riktignok ingen på klinikken som visste om, men jeg hadde kledd meg i rødt, hvitt og blått for anledningen.
I dag har jeg også funnet fram et antrekk i rødt, hvitt og blått til å ha på i morgen, men i den litt mer stivpyntede og kroppsnære varianten. Og la oss for all del ikke glemme “hold in”-boksershortsen som skal holde den progesteronoppblåste magen min i sjakk, he, he. I fjor var det tross alt viktigere å ha på noe løst og ledig siden jeg skulle tilbringe mesteparten av dagen i horisontalen på klinikken.
Det var som forventet et yrende liv i handlegaten da jeg endelig våget meg ut i ettermiddag, og solen steikte såpass mye at jeg måtte skifte til noe lettere rett før. Det var såpass varmt at jeg fikk problemer med å tenke klart og kjente jeg ble litt amper. Er ikke så glad i sterk sol uansett, men nå som jeg har begynt på progesteron, merker jeg at kroppstemperaturen har steget litt, og da blir jeg veldig var for varme.
Inne på bakeriet var de ansatte bokstavelig talt røde i hodet av heten og så ut som de led enda mer enn meg på det som muligens må være årets mest hektiske dag i konditorbransjen. Etter å ha stått og fundert litt og studert utvalget mens jeg viftet betjeningen bort som fluer for å få lov til å tenke i fred uten å ha dem hengende over meg, fikk jeg til slutt med meg det jeg trengte, og kom meg ut derfra så fort som mulig.
Var også innom bokhandelen og kjøpte maiblomst til å ha på i morgen. Er lei av 17. mai-sløyfene som bare ramler av hele tiden. Men glemte selvsagt å kjøpe 17. mai-servietter. Det kom jeg ikke på før jeg hadde kommet hjem igjen. Ja, ja, tenkte jeg, finner sikkert noen på kolonialbutikken når jeg skal dit i kveld. Men den som kom hjem uten servietter da også, jo, det var meg.
Ettersom jeg bare hadde jule- og påskeservietter hjemme som jeg visste om og ventet besøk i morgen kveld, steg panikken litt, helt til jeg fant to pakker med røde og hvite ensfargede lengst inne i skapet, puh! Ville vært litt flaut å by gjestene på servietter med hund og katt med røde nisseluer på, he, he.
Nå gjenstår det bare å sove godt i natt, for det blir tidlig opp i morgen, og det er meningen jeg skal holde koken til langt på kveld. Har kjent på gryende hodepine og behov for å hvile litt mer enn vanlig i dag, så best å være føre var.
Apropos føre var, så har jeg allerede lagt fram Compeed-plastre i alle størrelser til forebyggende fotpleie. Mye trasking i finsko er sjelden en god kombo.