Denne artikkelen på Norsk Helseinformatikks nettsider illustrerer ganske godt hvordan jeg har hatt det etter at jeg mistet tvillingene:

Det finnes ulike former for komplisert sorg. Den vanligste er sorgen som ikke går over – og som også kalles forlenget sorg eller kronisk sorg.

Av: Marthe Lein, journalist
Publisert: 11.05.2017

Annonsørinnhold

Stort påskesalg hos Get Inspired: Spar opptil 70%

Å miste noen som står en nær, fører i de fleste tilfellene til sorg. For noen kan sorgreaksjonen blir spesiell strevsom, vedvarende og kronisk.

Dette kalles forlenget, eller kronisk sorg. Nå blir det foreslått at forlenget sorg-forstyrrelse skal bli en egen diagnose.

Les vårt intervju med Pål Kristensen, psykologspesialist og dr.philos ved senter for krisepsykologi i Bergen. Her svarer han blant annet på hva forlenget sorg er, risiko og helseproblemer knyttet til denne type sorgreaksjon.

Intens lengsel og meningsløshet
Forlenget sorg er den vanligste typen komplisert sorg hos voksne som inntreffer etter at nære og kjære dør.

– Dette er en sorgreaksjon som vedvarer med uforminsket intensitet over lang tid med påfølgende funksjonstap i hverdagen. Typiske reaksjoner er intens lengsel etter eller overopptatthet av avdøde, vansker med å godta dødsfallet, meningsløshet i tilværelsen, opplevelsen av at man har mistet en del av seg selv, sinne og bitterhet for å nevne noen, sier Pål Kristensen.

– Hva er de fremste forskjellene mellom forlenget sorg og normal sorg?

– Den mest åpenbare forskjellen er at mens man ved “normal” sorg gradvis gjenvinner funksjonsnivå over tid, fortsetter man ved forlenget sorg å slite med sorgen i hverdagen. De umiddelbare reaksjonene vedvarer med uforminsket styrke.

Ikke depresjon
– Hva skiller forlenget sorg fra depresjoner?
– For det første vil en nøkkelvurdering for å skille mellom forlenget sorg og depresjon være om innholdet i tanker og følelser hos den etterlatte fortsetter å kretse rundt den man har mistet (forlenget sorg) eller om de er mer frittflytende og generaliserte og i mindre grad knyttet til selve tapet (depresjon). For det andre er intens og vedvarende lengsel etter avdøde et kjernesymptom ved forlenget sorg, hvilket ikke er tilstede ved depresjon. For det tredje vil man ved depresjon ofte ha en følelse av verdiløshet og selvforakt, hvilket ikke er typisk ved forlenget sorg.

– Hvilken hjelp eller behandling vil være aktuell for en person med komplisert sorg?

– Sorg-spesifikk psykoterapi har vist seg i flere studier å ha god effekt ved forlenget sorg. Medikamenter kan også være indisert ved samtidig depresjon (oppfyller kriterier for mer enn en psykisk lidelse).

– Er det mulig å forebygge – slik at sorgen blir normal og ikke forlenget?

– Vi har enn så lenge ingen gode studier som viser at tidlig intervensjon kan forebygge utviklingen av forlenget sorg. Her er det store kunnskapshull.

Fysiske helseplager
– Hvor mange utvikler kompliserte sorgreaksjoner – og er det enkelte som har større risiko for dette?

– En nylig publisert metaanalyse fant at man ved forventede dødsfall kan regne med at omtrent 10 prosent vil utvikle forlenget sorg. Men tallene er ofte vesentlig høyere hos etterlatte som har opplevd brå, voldsomme dødsfall som ulykker, selvmord, drap og katastrofer. Nærhet i relasjon til avdøde anses som en av de viktigste risikofaktorene. Derfor finner vi ofte at foreldre som mister barn, er særlig utsatt for å utvikle forlenget sorg. Men også det å ha slitt med psykiske vansker før tapet, øker risikoen for forlenget sorg.

– Hvilke helseproblemer ser du i forbindelse med sørgende?

– Studier har vist at det å oppfylle kriteriene for forlenget sorg predikerer langvarige fysiske eller psykiske plager som hjerteproblemer, immunologisk dysfunksjon, hypertensjon, depresjon, suicidaltanker, redusert livskvalitet og økt forbruk av tobakk og alkohol, uavhengig av andre psykiske lidelser. Økt forekomst av søvnvansker, hyppigere legebesøk, sykmeldinger og sykehusinnleggelser er også påvist.

Ny diagnose
– Forlenget sorg hos barn og hos voksne – er symptomene de samme for begge?

– Forlenget sorg oppstår også hos barn og unge, men det er neppe den vanligste formen for komplisert sorg hos denne gruppen. Her ser vi oftere en sterkere unnvikende sorgreaksjon – altså at barn og unge unnviker å tenke på eller snakke om det de har opplevd eller følelser knyttet til tapet. Vi tror dette kan ha sammenheng med manglende erfaring i å håndtere eller regulere sterke følelser. Ellers er det enn så lenge ikke utviklet aldersadekvate kriterier for barn og unge i ICD-11, hvilket er en stor svakhet, sier Kristensen.

ICD er den internasjonale statistiske klassifikasjonen av sykdommer. WHO arbeider for tiden med en omfattende revisjon av klassifikasjon for sykdommer og helseproblemer. Dette skal bli ICD-11.

– «Forlenget sorglidelse» er foreslått som ny sorgdiagnose. Hvorfor?

– Hovedgrunnen er at man i klinikk lenge har sett og beskrevet personer som sliter med sorgen og det å gjenvinne funksjon etter et betydelig tap, og som har vært noe annet enn en depresjon. Problemet har vært at man ikke har hatt nok kunnskap om hvordan man skal gi adekvat hjelp og støtte til personer som strever med sorgen. En egen sorgdiagnose kan selvfølgelig ha uheldige konsekvenser i form av overdiagnostisering og sykeliggjøring av en normal reaksjon, men det kan også øke anerkjennelsen for de som sliter med sorgen, utvikle gode behandlinger og gi økte midler til forskning. Fra midten av 1990 tallet og frem til idag har det vært gjennomført mye god forskning som peker på at forlenget sorg er en unik tilstand som skiller seg fra andre psykiske lidelser, og som har en like stor og negativ innvirkning på daglig fungering.

© 2017 Norsk Helseinformatikk AS.