To uker etter at Regnbuegutten kom til verden, fikk han endelig komme hjem igjen, men det skulle dessverre ikke vare så lenge. For nå var det min tur til å trekke inn årene 🙁
Det kom som julekvelden på kjerringa – jeg var totalt uforberedt. Hele uken med Regnbuegutten på nyfødtintensiven var bare min andre uke i barsel, men hovedfokuset var naturlig nok ikke på mitt ve og vel – hverken fra min egen side eller personalets. Så selv om jeg fikk mange sympatierklæringer på det psykiske planet, gikk de fysiske behovene mine litt for lut og kaldt vann.
Drøyt halvannet døgn etter at vi ble utskrevet fra sykehuset, var vi en tur på helsestasjonen. Samme morgen hadde jeg merket en hard klump i ene brystet og ville spørre helsesøster om det, men glemte det av siden det var så mye som måtte avklares med Regnbuegutten.
På vei hjem igjen fikk jeg plutselig akutt vondt i samme brystet, så istedenfor å ta meg av familien som var kommet på barselbesøk, måtte jeg gå rett på soverommet og pumpe. Da besøket var dratt to timer etter, måtte jeg pumpe på nytt pga. uutholdelige smerter.
Utover kvelden oppdaget jeg spor av blodblandet væske i ammeinnlegget og begynte å få sykdomsfølelse i hele kroppen. Grytidlig neste morgen våknet jeg så til frostrier og raskt stigende feber.
Strengt tatt var det tre dager for sent for åpen retur til sykehuset, men siden det var lørdag, forbarmet de seg heldigvis over meg og ba meg om å komme til poliklinikken så raskt som mulig.
Det endte med innleggelse pga. bakteriell brystbetennelse med fare for sepsis. Det kom grønn guffe ut av det syke brystet, og selve brystet ble etterhvert både porøst, rødt, fiolett og blåsvart. Det andre brystet var også betent, men uten bakterier.
Det ble oppdaget gule stafelykokker på melkeprøven fra det syke brystet, og vi ble lagt på isolat. Jeg skriver “vi”, for Regnbuegutten var med som ledsager. Jeg fikk antibiotika gjennom veneflon og måtte pumpe hver annen time på dagtid og hver tredje time om natten. I tillegg skulle Regnbuegutten ha mat minst hver tredje time døgnet rundt … Dessuten ville de at jeg skulle massere brystene mens jeg pumpet med veneflon i armen. Trenger jeg å si noe mer?
Vi var internert i denne arbeidsleiren i en halv uke. Deretter fikk jeg lov til å dra hjem igjen med en ti dagers antibiotikakur i lommen og time på poliklinikken to dager etter for et nytt forsøk på ammeveiledning. Regnbuegutten foretrekker fortsatt å drikke fra flaske …