Jeg har logget av e-post for dagen og ser på påskekrim og drikker te i solgult krus. Den store oppvasken er tatt, og vaskemaskinen står på. Lunsjen i dag var rester fra i går. Da lagde jeg en slags wok med ferdigstrimlet lam og kikerter. I små mengder tåler jeg kikertene ganske godt. Da var det verre med chilibønnene til den engelske søndagsfrokosten i forgårs. Elsker belgvekster, og de er svært bra for blodsukkeret mitt, men magen protesterer bokstavelig talt høylytt når jeg ikke er veldig forsiktig med den slags.
I natt har jeg sovet dypt og lenge. Sannsynligvis fordi det ble dårlig med søvn natten før. Jeg prøvde nemlig å klare meg uten innsovningstablettene. Tenkte det kunne være lurt å gjøre nå i ferien. Men med tanke på familiesamværet og den tidlige videosamtalen med fertilitetslegen fra Russland denne uken, har jeg kommet fram til at det var en dårlig ide. Kan ikke risikere å ødelegge påskefeiringen med mangel på søvn og påfølgende migreneanfall.
Ellers gleder jeg meg stort over at gult er blitt så populært igjen. Som barn hadde jeg på meg en signalgul drakt på 17. mai og bodde i et knallgult hus. Da jeg ventet tvillingene for tre år siden, var det nesten umulig å finne gule klær til dem, men nå ser jeg gult hvor enn jeg snur og vender meg, og slett ikke bare i påsken. Man kan utvilsomt bli i godt humør av mindre!
På graven stod fremdeles vinterpynten fra gravferdsetaten igjen, men den hadde visnet, så jeg bare fjernet alt og satte på den gule sammenplantningen istedet. Barn skal være omringet av glade farger, og i år passet det ekstra godt siden gult var fargen til Lille mirakel under hele begravelsen, dvs. både minnestund og urnenedsettelse.
Teen jeg drikker, er egentlig en adventste, men siden den innholder både appelsinskall og ringblomst, passer den godt som påskete også 🙂 Nå hører jeg sentrifugen til vaskemaskinen, så da må jeg straks henge opp klær. Pus koser seg mye ute i solen for tiden, men elsker å ligge under klesstativet på badet når det er fylt med klesvask. Da får hun sitt eget lille indianertelt 😉
