I morgen skal det skje

Spiren min skal hentes ut med keisersnitt i morgen. Legene mine mener han er moden nok nå og vil gjerne ha ham velberget ut før de drar på sommerferie. De fleste ville kanskje ha vært lettet over å få en sånn beskjed, men selv føler jeg meg veldig ambivalent.

For det første er jeg ennå ikke lei av å være gravid. Etter å ha gått rundt i evig angst i flere måneder, hadde jeg endelig begynt å kose meg litt med spiren i magen.

For det andre føles det veldig kontraintuitivt å ta ham ut med makt etter alt strevet med å holde ham inne lengst mulig. Det er tross alt fortsatt tre uker igjen til termin. Jeg vet at andre kvinner som har opplevd at barnet deres har dødd i magen, ikke kan få dem ut fort nok, men for meg er det omvendt. Jeg har aldri opplevd noe annet enn at barna mine har sett ut til å stortrives i magen, men at alt brått tok slutt idet de kom ut i denne verden.

Jeg kommer alltid til å forbinde fødsel med død, og det er nok kanskje derfor at jeg instinktivt vegrer meg nå. Dessuten er verden blitt et enda mere ugjestmildt sted siden sist med koronaviruset luskende rundt overalt. Gleden jeg har forestilt meg over å vise ham fram er blitt byttet ut med angsten for at noen skal komme nær ham og utsette ham for smittefare.

Jeg er likevel glad for at jeg ikke har noe valg og må ta keisersnitt uansett, for om jeg skulle født naturlig igjen, ville jeg vært livredd for at han skulle dø underveis. Dette er tross alt den tryggeste forløsningsmetoden for ham, og det er en stor trøst.

I dag fikk jeg i tillegg en gledelig nyhet fra fødeavdelingen: Fra og med denne uken kan man endelig ha med seg ledsager hele veien på planlagt keisersnitt igjen, fra jeg blir klargjort og venter til jeg er ferdig på postoperativ avdeling. Men på barsel er det fortsatt bare lov med besøk fra kl. 16 til 19.

8 kommentarer
    1. Håper at alt står bra til med deg?Og bruk denne tiden i ditt eget tempo. Var der selv for alt for mange år siden. Klem til deg.

      1. Jeg gjør alt jeg kan for å nyte denne gylne tiden i fulle drag 😀 Aller helst ville jeg latt den stå stille en liten stund til. Det har vært en del drama i sommer, men ingenting som har kunnet trumfe lykkefølelsen over et levende barn <3

    2. Hei. Jeg har fulgt bloggen din lenge, og ble så glad da jeg så du hadde oppdatert den igjen. Og med så gode nyheter om ny graviditet, etter alt det vonde og utrolige du har vært igjennom.

      Men nå er jeg så redd for at noe har skjedd, og jeg krysser fingre og alt håp jeg har for at grunnen til at det er stille nå, er fordi du er opptatt med en liten baby. Det håper jeg så inderlig. <3

      1. Så hyggelig at du tenker på meg; det varmer 🙂 Alt gikk som smurt med keisersnittet, og regnbuegutten min lever i beste velgående, takk og pris <3 Er mye som har hendt siden sist, og dessverre ingen tid til oppdatering så langt, men jeg har tenkt å fortelle resten av historien 😉

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg