På overflaten ser det nok ut som om jeg har mest rolige dager, men innimellom glimter jeg til og blir plutselig supereffektiv. I virkeligheten er det mer sånn at jeg hele tiden går rundt og funderer på hvordan jeg skal gripe neste steg an, så når handlekraften glimter til, har jeg allerede pønsket ut en ganske strukturert plan.
Alle fungerer på ulike måter, og måten man fungerer best på, kan også være situasjonsbetinget. I denne kroken som jeg befinner meg i akkurat nå, drar jeg meg videre ved hjelp av følgende elementer:
– Søking etter medisinske fakta (diskusjon med fagfolk og medpasienter i virkeligheten og på nettet, inkludert linker til relevant fagstoff)
– Vurdering av den menneskelige siden (råd fra fagfolk, medpasienter og terapeuter)
– Organisering av den praktiske biten og samordning av alle trådene.
Som allerede nevnt i et tidligere innlegg, har jeg nylig tatt sukkerbelastningsprøven som veldig mange gravide må ta, for å se hva slags utgangspunkt jeg har mtp. risiko for svangerskapsdiabetes. Den viste at blodsukkeret mitt var lavere to timer etter prøven enn før. Hos de fleste er det høyere, og når det blir for høyt, har man diabetes.
Klinikken bekreftet at dette kunne tyde på at jeg hadde en overaktiv bukspyttkjertel som produserte for mye insulin, kort fortalt motsatt av diabetes. De så på det som mye bedre enn omvendt og sa jeg hadde et godt grunnlag for å bli gravid.
Mao forsåvidt godt nytt, men det bekrefter bare det jeg egentlig har visst hele tiden, nemlig at jeg bør gå på en blodsukkerstabiliserende diett for å unngå store stigninger av insulin med ditto blodsukkerfall. For når jeg spiser rent sukker, ender jeg fort opp med mindre energi enn før.
I tillegg har jeg tatt MR og vært hos revmatolog siden sist. Den gode nyheten er at jeg fortsatt har en sterk rygg, og at de såkalte degenerative forandringene er innenfor normalen i min aldersgruppe. Jeg har heller ingen tegn til revmatisk feber, noe som kunne ha gjort det vanskeligere å være gravid.
Jeg har imidlertid fortsatt ganglion i ene håndleddet som ble oppdaget mens jeg var gravid med Lille mirakel. Det ser ikke ut til å gå bort av seg selv. Løsningen er enten kirurgi eller kortisonsprøyte.
Samtidig har jeg slitt med økt nummenhet i underarmer, hender og fingre siden jeg var gravid med tvillingene. Det er ikke karpaltunnelsyndrom, men ser ut til å være forårsaket av at en nerve i abueområdet på begge sider ligger i klem. Det kan i teorien opereres, så nå er jeg henvist både til kirurg og nevrografi for videre vurdering.
Problemet er bare at det er 3-5 måneders ventetid bare hos nevrologen, og jeg tror ikke kirurgen vil ta noen endelig beslutning før nevrografien er gjort. Mao vil det bli ganske håpløst å vente med planlegging av svangerskap til etterpå, så jeg tror ikke det er realistisk å satse på å bli ferdig med alt dette før graviditet og fødsel. Er også litt usikker på om man kan ta nevrografi mens man er gravid, men ifølge nettsidene til den aktuelle nevrologen kan det se ut som om det går greit.
Jeg har også tatt blodprøver som viste at pollenallergiene mine ser ut til å være på retrett, hurra! Men da jeg leste på nettsidene til Furst, kan det se ut som om jeg muligens har fått falskt negative svar pga. perioden jeg tok dem i, så det er kanskje litt for tidlig å juble enda. Må høre med legene først.
Som tidligere nevnt medfører både allergier og revmatisk sykdom et overaktivt immunforsvar som kan føre til at kroppen støter fra seg fosteret, så derfor har det vært viktig for meg å få avklart. For om det hadde vært tilfelle, ville det kanskje ikke vært nok å få operert inn en indre cerclage for å lykkes i å bære fram et levende barn.
At både ganglion i håndleddet og sammenklemte nerver rundt albuene gjør meg svak i underarmer og hender, er selvsagt ingen fordel med et spedbarn i hus, så derfor hadde det vært praktisk å få det ordnet før. Men det vil ikke hindre meg i å gjennomføre en graviditet, så derfor tviler jeg på at klinikken vil legge noen særlig vekt på det. Da er det mye viktigere at ryggen er sterk nok til å tåle påkjenningen.
Så var det den vekten da. Forskning viser at overvektige har større risiko for å spontanabortere, så for å redusere abortrisikoen mest mulig, prøver jeg å gå enda litt mer ned i vekt.
Har ikke vært så streng med meg selv i det siste pga. cerclage-operasjonen da sykehuset hadde gitt meg et informasjonsskriv som anbefalte å spise mest mulig variert for å støtte kroppen i rehabiliteringsprosessen. Jeg tolket det slik at det neppe var tingen å sultefore den heller.
Men over helgen har det allerede gått fire uker som er den tiden kirurgen sa det ville ta for cerclagen å gro fast i livmorhalsen min og bli en integrert del av den. Så nå er det snart på tide å sette inn støtet igjen på slankefronten.
Blir ikke akkurat lett i påsken med mange familiemiddager og diverse besøk på utesteder, men det blir iallfall ikke noe påskeegg på meg i år, så får jeg heller unne meg et glass vin i ny og ne. Har hatt litt dilla på tørr sherry (Tio Pepe) i det siste 😉
I morgen blir det kaffekos i hagen med katt og gode venninner. Får bare håpe været holder seg!