Jeg var tilbake fra søndagsturen etter knapt halvannen time. Det ble riktignok ikke noen benkesliting på veien, men et stopp i kø foran en kiosk i parken der jeg kjøpte med meg en caffe latte som jeg nippet til på resten av turen. Vi ble også stående og se litt på alle hundene som løp rundt og lekte sammen.

Temperaturen var akkurat passe, sol og vind ikke for sterke og det var oppholdsvær. Likevel gikk det ikke like lett som forrige søndag. Kroppen strittet liksom litt imot denne gangen, særlig hoftene, så derfor ble turen ditto kortere. Men selv om jeg følte meg ganske pumpa etterpå, og hoftene verker fremdeles, var det godt å få seg litt frisk luft.

Det eneste som ikke er blitt borte, er angsten. Den forsvant mens jeg var ute på tur, men kom tilbake igjen med en gang jeg kom innenfor døren. Jeg tror jeg vet hvorfor. Jeg har nemlig en god del ting foran meg nå som jeg gruer meg til. Det gir meg samme følelsen som da høsten kom og det snart var tid for skoletannlegen ….

Annonsørinnhold

I butikk nå: Sommerens lekreste kjoler

Når jeg får det sånn, prøver jeg å sortere mellom viktige og mindre viktige ting, slik at jeg kan legge det som haster minst til side og heller fokusere på det som ikke kan vente. Da blir det ofte litt mindre overveldende. Denne teknikken lærte jeg lenge før jeg fikk klinisk angst, og den klarer ikke å trylle angsten helt bort, men stort sett blir den ikke like lammende. Ett skritt om gangen …

For øvrig skjedde det noe rart rundt 17. mai en gang. Da ble jeg logget ut flere ganger mens jeg skrev på et innlegg. Måtte logge meg inn igjen på nytt for så å bli kastet ut igjen. Aner ikke hva som skjedde og hva som gjorde at jeg til slutt fikk lov til å publisere innlegget likevel, men etter det så det ut til at kommentarinnstillingene mine var blitt endret – både for min kommentering på andre blogger og for andres kommentering på min.

Blant annet fikk jeg endelig kommentert hos metteask igjen (som jeg ikke hadde fått siden vi byttet plattform), mens kristinshverdagsblogg ikke lenger fikk kommentere hos meg. Merkelige greier, men nå har jeg nettopp funnet frem til noen innstillinger som jeg har fått rettet på, så håper kristinshverdagsblogg har fått tilgangen tilbake! Tålmodigheten min med tekniske finurligheter er omtrent like dårlig som innsikten 🙁

Nå er det snart på tide å ta neste sprøyte med filgrastim. Ampullen står klar i kjøleskapet … Like greit å bli ferdig med det før jeg blir for trøtt.

I kveld skal jeg se Wisting på TV3 som siste post på programmet før jeg går og legger meg. Serien går egentlig på torsdager, men kl. 22.30 blir for sent for meg, så da venter jeg heller til den kommer i reprise kl. 21 på søndager. Jeg har lest begge bøkene som den bygger på, men må innrømme at jeg bare husker små bruddstykker av plottet.