Egentlig burde jeg kalt dette innlegget for To begravelser og en dåp …
Da jeg var gravid med engletvillingene, begynte jeg så smått å planlegge Den store barnedåpen i hodet mitt. Jeg ville slå på stortromma, leie festlokale fra menigheten og invitere flest mulig av slekt og venner. Istedet ble det to dødsfall på rekke og rad, kistenedleggelse, minnestund og urnenedsettelse 🙁
Da jeg var gravid med Lille mirakel, turte jeg ikke å tenke lenger enn til 23 uker av graviditeten; man blir fort klok av skade. Jeg nådde dessverre akkurat ikke målet den gangen heller, og stedenfor dåp ble det ny begravelse og en tredje linje på den lille gravsteinen på kirkegården. Navnet til Lille mirakel fikk akkurat plass under storesøsknene sine …
Da jeg var gravid med Regnbuegutten, fikk jeg bakoversveis da moren min plutselig overrakte meg en ferdigstrikket dåpskjole i tiden rundt ordinær ultralyd, mao. leeeenge før legene regnet ham som levedyktig utenfor livmoren. Angsten steg til nye høyder, men samtidig var jeg takknemlig for at hun hadde tro på prosjektet mitt <3
Nå er tiden endelig kommet der det begynner å haste litt å få tatt den hjemmestrikkede kjolen i bruk før Regnbuegutten blir for stor. Etter at koronapandemien la en skygge over tilværelsen, har jeg vegret meg for å planlegge noen ting som helst av sosiale sammenkomster, men jeg innser nå at den stakkars sønnen min vil være klar for barnehagen og vel så det før det vil være trygt å holde Den store barnedåpen jeg hadde drømt om.
Så nå har jeg omsider kastet meg rundt og begynt å planlegge Den lille barnedåpen istedet. Den omfatter bare faddere og aller nærmeste familie. Jeg har fortsatt et håp om å kunne holde dåpsfest for resten av gjengen når det endelig blir trygt å møtes igjen, men innser at Regnbuegutten muligens er blitt så stor innen den tiden kommer at hele poenget har falt bort.
Slik det er nå, er det nesten ingen som har sett ham da jeg har takket nei til alle forslag om barselbesøk i koronaens navn. Slik sett ville det vært fint å få presentert ham for alle i dåpen, men innen koronaens tid er forbi, vil forhåpentligvis de fleste ha fått et glimt av ham allerede.
Samme kan det være. Jeg er bare først og fremst dypt takknemlig over at jeg har fått et barn jeg faktisk får lov til å døpe denne gangen. Etter seremonien vil jeg ta med det lille dåpsfølget vårt til englegraven og minne oss alle sammen om det.
