Bare for å gjøre det helt klart: Ingen ville noen gang valgt å bli englemor. I den grad det finnes noen fordeler, hører det til i kategorien “aldri så galt at det ikke er godt for noe”.
Fordeler:
– Man setter enda mer pris på å få lov til å være praktiserende mor fordi man vet hvilket enormt privilegium det er sammenlignet med alternativet. Det gjør det mye lettere å se positivt på ting når småbarnslivet røyner på.
– Man har lært av livets harde skole at det ikke er noen selvfølge at alt er vel med barnet, eller at helsevesenet automatisk fanger det opp om det er noe avorlig galt. Det gjør en bedre rustet til å oppdage ting selv som ellers ville gått under radaren.
– Man blir opptatt av å nyte øyeblikkene fordi man ikke tar som en selvfølge at det vil komme flere av dem.
Ulemper:
– Man har hele tiden med seg vissheten om at barnet kan dø fra en når som helst. Det kan gjøre det vanskelig å nyte spedbarnstiden fordi man er blitt smertelig klar over hvor skjørt det lille livet er i denne fasen. Istedet holder man pusten og ber en stille bønn om at poden må vokse seg sterkere snart.
– Det kan fort bli mange bekymringer rundt den minste lille helseutfordring som man ellers ville ristet på hodet av fordi man er redd for hva som kan skjule seg bak. Helseangst er vanlig blant engleforeldre.
– Man er pinlig klar over hele tiden at barnets dager kan være talte, og at man lever på tilmålt tid. Det blir en stadig trussel som henger over en.
takk for at du deler fordeler. Jeg så ingen fordeler med det å miste min kjære lilleengel, men nå ser jeg at det fins positive ting ut av triste situasjoner også
Man må bare gjøre det beste ut av det; det er dessverre det eneste man kan påvirke