Godt nyttår folkens!
Selv er jeg mest lettet over at Regnbuegutten fortsatt er med meg til tross for en dramatisk start i livet. Jeg er ikke lenger livredd for krybbedød og pustestopp, bare litt engstelig, og alle undersøkelser så langt har vist at det heldigvis ikke er noe alvorlig galt med ham.
Han har heller ikke melkeproteinallergi, akkurat som jeg trodde. Så etter tre og en halv måned på meierifri diett fikk vi endelig lov til å leve som normalt igjen. Jeg mener fortsatt at det var total skivebom å sette oss så lenge på den dietten og sender en medlidende tanke til alle andre som blir utsatt for samme “One size fits all-tankegangen”.
Nå må jeg stable kroppen på beina igjen for å reparere skadene. Heldigvis føler jeg meg mye bedre allerede, men midjemålet er det verre med. Det er ikke noe bedre enn det var på denne tiden i fjor da jeg var over i 2. trimester, for å si det sånn. De tre og en halv månedene har satt sine spor.
Men viktigst av alt så har Regnbuegutten endelig fått den medisinen han trengte for å føle seg mye bedre og er ikke lenger kolikkbarn. Vi kan mao. gå det nye året i møte med forsiktig optimisme og freidig mot <3
Ha en god natt, og nyt den siste fridagen av nyttårshelgen i morgen!
du er ei skikkelig løvemamma! ser opp til deg
Tusen takk, søte deg!