Det sies at nissen gjerne følger med på lasset. Min erfaring er at det også dessverre gjelder for sorg, i aller høyeste grad. Men i kveld fikk jeg endelig fred i noen få timer. Sist var på en lystig førjulsfest 1. desember. Oppskriften denne gangen også var godt selskap med høy alkoholfaktor, så nå begynner jeg snart å lure på om det er en sammenheng her, særlig med sistnevnte.
Da jeg klagde til terapeuten over mangel på søvn, sa hun spontant at jeg burde drikke vin hver kveld. Snusfornuftige meg klarte ikke å la være å spørre om hun virkelig mente det bokstavelig talt, og da tok hun seg selvfølgelig i det – vi bor jo tross alt i Norge – men jeg tror faktisk at hun mente det, selv om hun ikke kunne innrømme det offisielt.
Grunnen til at jeg ble litt betenkt, var at jeg tidligere hadde hørt at man kan bli enda mer deprimert av alkohol om man har nedsatt stemningsleie fra før. Dessuten vil jeg selvsagt ikke risikere å bli alkoholiker i samme slengen oppå all den andre elendigheten.
Men hva gjorde talløse menn som kom hjem fra krigen med posttraumatisk stresslidelse uten noen form for hjelp eller annen profesjonell støtte? Jo, en hel haug av dem drakk seg tilbake til et tilsynelatende velfungerende liv. Mange slet riktignok med mareritt om nettene, og for noen gikk det dessverre helt over styr med flasken også, men likevel. Noe må de ha gjort riktig, for på et eller annet vis greide iallfall en god del å forsørge familien, og mange klarte attpåtil å bidra til oppdragelsen av barna også. Kanskje noe å tenke på?
Jeg er ihvertfall ikke overbevist om at lykkepiller er noen bedre løsning. Man mente jo på 90-tallet at de var det, men meningene har endret seg en del mtp. sistnevnte siden den gang. Nå trenger ikke økende skepsis til Prozac og co. plent å bety at man anbefaler alkohol istedet, og jeg skal være den første til å påpeke alle samfunnsproblemene Kong Alkohol har ført med seg opp gjennom tidene. Likevel ser jeg ikke bort i fra at alkoholen kan ha gjort sin misjon blant flertallet av befolkningen, i alle fall i mangel av noe bedre.
Det beste med den ovennevnte festen var nesten at hodet var blåst i noen timer av dagen derpå også, så den positive effekten vedvarte faktisk litt, istedenfor å la sorgene komme tilbake med renter idet man våknet opp med tømmermenn slik man nesten kunne forventet. Det var akkurat som om hjernen min hadde nytt godt av å nullstille seg litt. Etterpå gikk dessverre ting tilbake til “normalen” igjen – den nye normalen her i huset er som kjent sørgestemning som jeg bærer med meg dagen lang – men kanskje noen alkoholkuler i ny og ne kan fungere som selvpåførte elektrosjokk? Alkohol på resept til jul hadde vært noe det 😉
Jeg har stor tro på alkohol, om det er lov å si det sånn. Det er som du nevner i eksempelet du skriver om. Jeg tror faktisk alkohol har reddet flere liv enn den har tatt. Men hvem tørr vel å stå frem og si at “alkoholen berget livet mitt”. Det eneste man må passe på er å ikke bli avhengig. Som kvinne holde seg under to enheter om dagen. Helst bare 1 enhet om dagen/7 på uka. Det er visst den gyldne grensa har jeg lest. Men så lenge man passer på det og hele tiden følger med på at har kontroll, er det bare å bruke den for det den er verdt. Mener nå jeg 🙂
He, he, tror vi er på bølgelengde her 🙂 Men for tiden har jeg faktisk problemer med å “fylle” alkoholkvoten min. Må være i rimelig god form for å “orke” å drikke. Dessuten har jeg vært på halvveis slankekur, og da passer det dårlig med alkohol om kveldene siden det skjerper appetitten hos meg. Men “greide” å drikke tre glass rødvin (uten å bli fyllesyk) forrige lørdag og var rimelig fornøyd med det. Høres kanskje rart ut, men var inni en migrenestim som endelig ble brytt av det – sannsynligvis fordi det fikk brytt bekymringstankene og fikk meg til å slappe mer av. Er mye mulig det gode selskapet i seg selv var saliggjørende, men vinen fikk meg til å gi mer blaffen, og det vet jeg at jeg har veldig godt av innimellom 😉
Strever fremdeles med redigeringen på den nye plattformen, så ble svar to ganger her 😉
Hvordan går det med deg? Har helt sluttet å følge med på de andre bloggerne etter det nye oppsettet – må begynne å samle inn alle adressene på nytt 🙁
He, he, tror vi er på bølgelengde her 🙂 Men for tiden har jeg faktisk problemer med å “fylle” alkoholkvoten min. Må være i rimelig god form for å “orke” å drikke. Dessuten har jeg vært på halvveis slankekur, og da passer det dårlig med alkohol om kveldene siden det skjerper appetitten hos meg. Men “greide” å drikke tre glass rødvin (uten å bli fyllesyk) forrige lørdag og var rimelig fornøyd med det. Høres kanskje rart ut, men var inni en migrenestim som endelig ble brutt av det – sannsynligvis fordi det fikk brutt bekymringstankene og fikk meg til å slappe mer av. Er mye mulig det gode selskapet i seg selv var saliggjørende, men vinen fikk meg til å gi mer blaffen, og det vet jeg at jeg har veldig godt av innimellom 😉