I går måtte jeg dra meg selv opp etter håret for å gjennomføre flere viktige gjøremål som ikke kunne vente lenger. Det førte til at jeg ble så gira at det var vanskelig å lande etterpå. Om jeg ikke nylig hadde fått svart på hvitt at jeg definitivt ikke er manisk-depressiv (eller bipolar som det egentlig heter nå), hadde jeg begynt å lure, he, he.
Man blir utredet for alle tenkelige og utenkelige tilstander med en gang man kommer inn i DPS-systemet (f.eks. av typen “Hører du og ser ting som andre ikke gjør?”), men det er jeg heldigvis ferdig med, gudskjelov. Er en temmelig invaderende prosedyre, som jeg måtte skikkelig psyke meg opp for å takle fra gang til gang. Kjenner jeg begynner å bli for gammel til å bli “herset med” lenger (les: overstyrt), så har begynt å ta til motmæle når det blir for drøyt. De kan være eksperter så mye de vil, men til syvende og sist er de bare mennesker, de også, med gode og dårlige dager som deg og meg. Er lett å glemme når man kun møter dem som autoritetsfigurer.
Dagen i dag startet litt på samme adrenalinkick som gårsdagens, men det tok ikke lang tid før det endelig ebbet ut. Nå kjenner jeg at hodepinen kommer sigende, til tross for at jeg har tatt to paracet mot operasjonssmertene. Vel, vel, jeg må lære meg å passe måten, som faren min sier, men gøy var det lell 😉 Er lenge siden jeg har vært så sprudlende, og det er fint å vite at mitt gamle jeg fremdeles fins et sted der inne.
Skal snart starte på min tredje og siste kopp av morgenkaffen (les: melkekaffe utblandet med vann), over tre timer etter at jeg stod opp, he, he. Eller stod opp og stod opp, fru Blom. Sitter fortsatt i sengen i nattdrakt, men har rukket å surfe en del på nettet og spise frokost 😉 Været er strålende ute, og katten er fornøyd. Jeg bør egentlig ta meg en tur på butikken og handle melk, men det spørs om jeg kommer meg noen steder før jeg skal til den private gynekologen i kveld for kontroll. Håper alle dere andre nyter dagen!
