I går ettermiddag fant jeg plutselig en e-post i innboksen fra koordinatoren min ved fertilitetsklinikken i St. Petersburg. Der stod det at legen gjerne ville ha en samtale med meg grytidlig fredag morgen. Fredag denne uken er jo langfredag, så jeg fikk helt bakoversveis med det samme, men så husket jeg på at den russisk-ortodokse påsken kommer senere enn vår, så for dem er det bare en vanlig arbeidsdag.
Jeg hadde umiddelbart lyst å takke nei, likte ikke tanken på forstyrrelser i påskeroen, men fristelsen ble for stor. Legen skal nemlig snakke med meg om videre forløp og er endelig klar til å legge opp en behandlingsplan for neste forsøk. Det blir spennende, selv om jeg glatt skal innrømme at stressnivået steg flere hakk bare ved tanken.
Men det at vi skal diskutere veien videre, trenger ikke nødvedigvis å bety at jeg må starte med hormonkur samme dag. Det betyr bare at jeg vil få bedre oversikt over hva som skal skje framover. Ingenting er verre enn å gå rundt i uvisshet i min verden, så derfor tok jeg ikke sjansen på å utsette samtalen til neste gang hun har en ledig time.
Jeg har i grunnen hatt på følelsen at denne henvendelsen ville komme snart, for etter timen hos revmatologen stod det ikke noe mer på den forrige planen vi la opp i januar. Erfaringen tilsa også at etter lang stillhet kunne hjulene plutselig settes i gang igjen, slik det skjedde etter nyttår da jeg fikk beskjed om å kaste meg rundt og komme til hysteroskopi så snart som mulig.
For et par dager siden begynte jeg derfor å snuse litt på nettsidene deres og se mer konkret på hvilke tilbud de hadde. Det hadde jeg ikke gjort siden i høst, men frem til nå har det vært for tidlig å diskutere slike ting siden jeg har hatt så mange ting som måtte fikses først.
Det andre jeg gjorde, var å gå inn på nettsidene til sædbanken i Danmark der jeg i sin tid fant donor til Lille mirakel. Man kan fort bli ganske surrete i hodet av å søke etter det perfekte donoremnet til sitt fremtidige barn, så på et tidspunkt må man bare bestemme seg. Denne gangen fant jeg nokså umiddelbart en jeg festet meg med, så foreløpig holder jeg en knapp på ham.
Den eneste x-faktoren er at jeg har hørt det kan være veldig dyrt å få fraktet donorsæd til Russland siden det ligger utenfor EU, så det må jeg høre mer med klinikken om. Alternativet er å velge sæddonor direkte fra dem. De har visst også sæd fra danske donorer på lager, men da får jeg ikke vite så mye om dem, så med mindre det er snakk om uoverkommelige kostnader, vil jeg mye heller gå via den danske sædbanken.
Jeg har så smått begynt å ta kosttilskudd igjen, etter å ha slurvet ganske mye i en periode der jeg bare ville ha fri fra hele greia, men jeg har ennå ikke startet helt for fullt, så vi får se hva legen sier. I mellomtiden har jeg først og fremst prøvd å passe på at ikke lagrene mine av jern, D-vitamin og folat skulle bli altfor lave siden det tar tid å bygge dem opp på nytt. Siste skudd på stammen er rosenrot som jeg nylig har begynt å ta. Først og fremst fordi det er et av de få tilskuddene som jeg faktisk merker nokså umiddelbar effekt av. Føler meg mer energisk allerede 🙂
