Jeg har flyktet til kontinentet for å feire utenlandsk jul med bare godt voksne til stede og relativt høy alkoholfaktor. Tankekvernen har gått i ett på hele turen hit, så foreløpig er det likevel ingen fred å få. Alt som utløser tankestrøm, som innpakking av julegaver, pakking av koffert og reising – om det så bare er en liten spasertur til butikken eller tur med trikken – er døden for meg nå. Da er jeg tilbake til alt det fryktelige nesten med en gang. Vanligvis liker jeg å høre på julemusikk mens jeg pakker kofferten til jul, men i går måtte jeg skru av en cd med kirkemusikk fordi den plutselig føltes altfor alvorstung og dyster. Og i dag har jeg fått gråten i halsen hver gang jeg har sett småbarn på reisen og tenkt på mine tre små som ligger på en kald og mørk kirkegård. Jul blir det uansett; jeg bare håper at jeg skal få lov til å feire den med fred til sinns – om så bare for en stakket stund, men akkurat nå føler jeg meg temmelig fredløs.
