Licensed from: supernovanastasia / yayimages.com

Jeg er blitt helt hektet på kaffe for tiden, eller strengt tatt varm melk med utvannet kaffe. Den kan like gjerne være koffeinfri for min del. Så om jeg ikke får sove midt på natten, lager jeg meg gjerne en stor kopp med koffeinfri melkekaffe. Varm melk er et kjent sovetriks, og både varme og melk virker beroligende og trøstende på meg akkurat nå. Mao blir det mye varm drikke i løpet av dagen, og når jeg er ute og spiser på kafe med venninner, må salatene vike til fordel for varmmat.

Spekemat ee en annen hit i alle varianter. Siste skrik er fenalår; vil nesten ikk ha noe annet på brødskiven. Etter fødselen forsvant søthungeren nokså snart, så selv frukt blir liggende urørt i flere dager på rad. Kjøpte kesam med jordbær her om dagen som jeg hadde store forventninger til, men det var såvidt jeg greide å stappe det i meg fordi det plutselig smakte altfor søtt.

Annonsørinnhold

Dette er skoene som gjelder i vår

Den plagsomme tissetrangern er også borte. Nå går jeg nokså sjelden, og når jeg først må, er det også mye som skal ut. Er bare litt bekymret for en ting, og det er at det alltidg skummer mye når jeg later vannet nå. Moren min som har vært plaget med kronisk blærebetennelse, sier at skum på urinen alltid har vært et tegn til infeksjon hos henne, aå jeg lurer litt på om jeg bør teste snart. Har ikke gjort det til nå fordi det alltid blir krøll med prøvene når jeg blør. Er fremdeles litt igjen fire uker etter fødselen, men den siste uken har merket etter ene veneflonen endleig begynt å forsvinne. Etterriene som ble trigget av bæringen min forrige lørdag, varte i flere dager, men har heldigvis begynt å roe seg såpass at det holder med litt magnesium innimellom.

Denne uken hadde jeg den første samtalen med Landsforeningen for uventet barnedød. Var riktignok helt ferdig etterpå, men alt i alt var det en positiv opplevelse. I natt hørte jeg på noen sorgpoder de hadde sendt meg link til. Kjente meg veldig igjen i beskrivelsen av fysiske utslag som sorg kan gi. Gårsdagen begynte svært hyggelig med venninnetreff på bakeri. Da følte jeg meg en stakket stund tilnærmet normal. Normal i den forstand at jeg kunne ta pause fra alt det vonde, men rent kognitivt henger jeg ikke helt med for tiden. Okke som var det flott for humøret og balsam for sjelen, men da jeg gikk hjem igjen, kjente jeg at kroppen var sliten. Kjøpte fire varer på matbutikken, dvs. to oster og to ferdigretter, og det var akkurat på kanten av hva jeg greide å bære. Da jeg rett etterpå kom på at det var på tide å bære ut søpla, skalv jeg som et aspeløv.

Deretter begynte jeg å kjenne på et voldsomt trykk i magen og brystet, og samme hve jeg fant på, greide jeg ikke å rømme fra det. Snarere tvert imot økte det bare på utover kvelden til demningen brast igjen. Men heldigvis klarte jeg til slutt å sovne langt utpå natten. Da jeg våknet i formiddag, følte jeg meg hakket bedre. Takk og pris at jeg ikke hadde våknet altfor tidlig igjen. Det har nemlig vært et problem etter at jeg fikk den fryktelige nyheten om den drepte katten denne uken. Det toppet seg litt da jeg et par dager etterpå fikk beskjed om at min egen katt muligens hadde en svært alvorlig sykdom som på sikt kan bety en dødsdom. Da følte jeg at skjebnen bare var ute etter meg, og at det ikke lenger fantes noen grenser for hva jeg kunne bli utsatt for. Jeg har aldri hatt klinisk angst, men da ble jeg veldig engstelig. Har ellers lest at angst generelt visstnok er en ganske vanlig reaksjon blant folk som har mistet barn.

Jeg føler ofte behov for å legge meg i fosterstilling for å døyve trykket i brystet, og i går svettet og frøs jeg om hverandre. Er nesten alltid tørr i munnen til tross for at jeg drikker mye. I begynnelsen tenkte jeg det kom av dehydrering, for da tisset jeg ikke så mye heller, men munntørrheten har fortsatt selv etter at vannlatingen ble normal igjen og forstoppelsen forsvant. I natt fikk jeg endelig svaret av den ene sorgpoden. Dette er visst et typisk tegn på den første sjokkfasen man er inne i ved tapet av et barn. Faktisk kan visst både betennelsesverdiene i kroppen øke og immunforsvaret påvirkes på sikt av ren sorg. Man kan til og med få forkortet levealder, og for de med dårlig hjerte, kan man i verste fall dø av det – så voldsom er belastningen på kroppen. 

Jeg syns det er vanskelig å vite hva som er bivirkninger av barseltiden og hva som er tegn på sorgreaksjoner. Strengt tatt har jeg aldri opplevd å være i barsel uten å være i dyp sorg, så for meg er de nært knyttet sammen.