Turen til fødeavdelingen i går trigget murringer resten av dagen som rundt fire-tiden i natt gikk over til rier. Da sluttet også progesteronsprøytene å virke, så i sekstiden i morges troppet jeg krokbøyd opp på føden igjen,
Ble først tatt inn på et rom av jordmor som konstaterte at blodtrykket var gått ned til 103/70, altså mer normalen for meg. Jeg hadde heller ikke noen feber, og dessuten var blodprøvene jeg tok i går fine, med unntak av crp, men den var likevel ikke høyere enn den har vært siste året når jeg ikke har hatt noen form for infeksjon.
Ble deretter tildelt et provisorisk rom med seng og eget bad og fikk på sykehusskjorte der kun to av knappene virket, så puppene stakk ut alle veier hver gang jeg vred meg i smerte. Fikk heldigvis en ny da jeg endelig ba om det, Begynte plutselig å blø friskt, og mer enn jeg gjorde etter at jeg fikk fostervannslekkasje med tvillingene. Ikke noe godt tegn akkurat, og mer enn vanlig tegningsblødning, sa legen, men likevel ikke så mye at de var bekymret for mitt ve og vel, bare for at det kunne tyde på at fødselen var i gang.
Nå har heldigvis både blødning og rier dabbet betraktelig av så jeg kanskje kan få sovet litt. Sov bare to timer i natt.
Åh, jeg tenker ote på deg og lille nå.Håper, ber og krysser alt som kan krysses for at dette skal gå…
For en dramatikk, håper virkelig alt dabber av lenge nå 👍 Jeg har lest historier hvor noen har vært i noenlunde lik din, og med sengeleie har de klart å ha den lille i magen såpass lenge at det har gått fint. Håper det skjer med deg også. Takk for at du deler her på bliggen din, jeg følger spent med på deg ❤
Stakkars deg, skikkelig vondt av deg nå. Hold ut, begge to <3
Tenker masse på deg og krysser alt jeg har for deg og lille mirakel<3
Huff, dette var dramatikk.. Lykke til med dere! Håper sykehuset kan gi noe som hjelper/lik progesteronen, og at lille holder seg der inne i mange uker til;-)