Licensed from: HomeStead Digital / yayimages.com

Her er et innlegg som forklarer mer om funksjonen til progesteronsprøyter hos kvinner som har anlegg for å gå i for tidlig fødsel:

http://mittrisikosvangerskap.blogspot.com/2011/03/160-17p-spryter.html#comment-form

Annonsørinnhold

Vårens fineste sneakers til dame

Jeg tar en annen type enn dem som er beskrevet her, men funksjonen er den samme. Skulle bare ønske at jeg også kunne tatt depotsprøyter en gang i uken istedenfor to ganger i døgnet, for de kan gjøre fryktelig vondt noen ganger. Men hva gjør man vel ikke for gullet i magen? Det er tross alt et spørsmål om liv eller død vi snakker om her, og så lenge sykehuset ikke vil gi meg riehemmende midler, får jeg sette min egen versjon.

Jeg har sagt det før, og jeg sier det igjen: Jeg har ingen problem med å forstå at man må sette en nedre grense for når det er forsvarlig å sette inn livreddende tiltak for et for tidlig født barn, men jeg kommer aldri til å begripe hvorfor det må være ensbetydende med at de heller ikke kan sette inn tiltak for å hindre at barnet blir født for tidlig. 

En annen ting som har gått meg på nervene ganske lenge, er den samme setningen som blir gjentatt til det kjedsommelige av alt nytt sykehuspersonale jeg møter, nemlig at “forskning skal ha vist at sengeleie ikke virker, så de har gått bort fra det nå. ” I mine legmannsører er det ensbetydende med at de mener at man skal leve som normalt så lenge man er sykemeldt, men når man går dem nøyere etter i sømmene, kommer det fort frem at det er strengt sengeleie de ikke lenger tror på, dvs. at man må få bekken istedenfor å gå på do selv. Det er nemlig slett ikke meningen at man skal ta spaserturer eller dra på handletur. Men så si det da – hvordan kan vi vanlige dødelige lukte at det er underforstått?! 

Jeg fikk klar beskjed av de to gynekologene som først oppdaget nebbingen (den ene ble tilkalt for å verifisere funnet av den faste gynekologen min) at nå var det barre å legge seg ned, og begge er tidligere sykehusleger. De gjorde også et poeng ut av at jeg måtte droppe å reise til sykehuset med offentlig transport, til tross for at gynekologkontoret bare ligger et steinkast unna nærmeste stoppested, og i henvisningen jeg fikk med til sykehuset, stod det at jeg skulle vurderes for innleggelse for “avlastning”, noe jeg tolker som hvile. Da blir det ganske sært å bli møtt på sykehuset med at de ikke lenger tror på sengeleie, og at jeg bare kan reise hjem igjen. Som om det var jeg selv som i et litt hysterisk øyeblikk hadde oppsøkt sykehuset helt unødvendig og ikke var blitt sendt dit av en særdeles godt kvalifisert fødselslege. Takk og lov at jeg har satt meg godt inn i tematikken allerede, for ellers kunne jeg blitt helt satt ut og endt opp med å ta de utenatlærte frasene bokstavelig.

Ellers har jeg vært litt i tvil om liggestilling. Da jeg oppsøkte privat gynekolog for å måle livmorhalsen etter at det bar blitt oppdaget åpning på sykehuset for to år siden med tvillingene, ble jeg rådet til å ligge med beina høyt. Jeg er fremdeles ikke sikker på om det betyr å legge beina oppå en høy pute eller om jeg skal ligge med knærne blyd opp. Det er ingen andre gynekologer som har sagt noe om dette, men jeg ser på ulike fora at noen gravide i samme situasjon som meg poengterer at de ligger med beina opp, uten å begrunne det noe nærmere. Da jeg var innlagt til observasjon med tvillingene etter å ha blitt hentet i ambulanse dagen etter a jeg var blitt sendt hjem fra sykehuset, hadde jeg så fryktelig ubehagelig nedpress kombinert med for lavt blodtrykk (90/50) at jeg rett og slett fikk jordmor til å stille inn sykehussengen slik at jeg ble liggende nedoverbakke med hodet ned og beina opp. Det lettet godt på trykket og murringene og fikk i tillegg blodtrykket til å stige litt, men nå ligger jeg jo i en helt vanlig seng og har ikke den muligheten. Dessuten blir det slitsomt å ligge slik om man ikke har lavt blodtrykk, og tyngdefølelsen i underlivet kan ikke sammenlignes med den gang.

Den gode nyheten er at jeg føler det har lettet litt i dag Er første gangen det var på tide å sette ny sprøyte uten at jeg merket det på kroppen først. I begynnelsen holdt jeg ikke ut så lenge en gang før jeg måtte sette en ny, så dette ser heldigvis ut til å gå rette veien. Håper så inderlig at det holder seg slik!