Licensed from: adrenalina / yayimages.com
Etter koselig venninnelunsj var det tid for en ny ultralydsjekk i ettermiddag. Hovedformålet var som nesten alltid å inspisere livmorhalsen.
Jeg slapp vaginalultralyd i dag, og legen konstaterte temmelig fort at livmorhalsen var lang og fin og ikke viste noen tegn til nebbing. Hun sa det var på tide å puste lettet ut og begynne å glede meg. Vi tror begge at pessaret har hatt en god effekt, og uansett er det en fin forsikring mot fremtidig åpning ved at den holder livmorhalsen mer på plass. Akupunktur hadde ingen beviselig virkning her i form av vitenskapelige studier, men hun var likevel for alt som virket, og oppmuntret meg til å fortsette med det. Ellers hadde morkaken flyttet seg oppover og lå i god avstand til mormunnen, så det skulle iallfall ikke stå på det om jeg ender opp med vaginal fødsel.
Hjertefrekvensen var på 153 denne gangen, som visstnok er midt på treet. Hun bekreftet også samme kjønn som den andre legen hadde konkludert med forrige gang, så nå føler jeg meg temmelig sikker, men venter likevel til oul før jeg sier det høyt. Lille mirakel skiftet stilling flere ganger i løpet av undersøkelsen, akkurat som forrige gang.
For øvrig anbefalte hun meg å ta Dalacin forebyggende en gang i måneden, så jeg fikk resept på ny tre dagers stikkpillekur som jeg begynner med i kveld. Jeg ble også rådet til å holde meg unna samleie, karbad og svømmebasseng for å unngå bakterier. Det var dessuten fint å ta vagnalprøver en gang per trimester. Foreløpig har jeg tatt to i 1. trimester og en i 2. trimester, så jeg burde være godt dekket der.
Etterpå gikk jeg litt rundt i butikker, men det varte ikke lenge før jeg følte jeg holdt på å segne om. Akkurat som med tvillingene like langt i svangerskapet, men minus følelsen av nedpress og murringer, heldigvis.
Da jeg kom hjem igjen, var det kattens tur til å få mat og godbiter før jeg fant sengen. Jeg har utstyrt meg med en liten plastkrakk fra Claes Ohlsson som jeg sitter på når jeg mater katten. Klarer ikke lenger å stå krokbøyd særlig lenge, så alternativet hadde vært å sitte på gulvet, men da blir det desto vanskeligere å reise seg opp igjen. Magemusklene fungerer bedre enn da jeg var gravid med tvillingene, men til gjengjeld kan jeg ikke lenger kompensere ved å støtte meg med armene.
Apropos de vonde leddene mine i fingre og håndledd, så spurte jeg legen i dag om hun hadde noen erfaring med at artrose kunne bli forverret under svangerskap. Til det svarte hun at man kunne få alle slags latente sykdommer mens man var gravid, så på en måte kunne det være et midlertidig varsel om sykdommer som ville dukke opp om 20 år. Mao. vil symtomene mine mest sannsynlig mildnes etter fødsel og ikke komme fram igjen for fullt før Lille mirakel er klar til å flytte hjemmefra. Men om det ble skikkelig ille, anbefalte hun kortison, selv om jeg var gravid.
Så godt å høre at alt er bra M. <3 Da kan du begyne å planlegge litt og glede deg masse 😉
Så flott at alt ser bra ut. Er spent på om kjønnet stemmer med mine antagelser 😉
Hos meg kunne de se at jeg ventet en gutt allerede ved uke 12. Men har hørt om tilfeller hvor de trodde de skulle ha gutt helt til den kom ut, og det var jente. Så kan vel være noen skygger på ultralyden kanskje. Uansett så bra at det står bra til.
Veggie: Med tvillinggutten fikk jeg vite det allerede i begynnelsen av uke 14. Tvillingjenta lå og gjemte seg da, så legen prøvde ikke en gang å gjette, men i midten av uke 17 fikk jeg vite at det var ei jente. Har også en god venninne som har en søster som fikk vite at hun ventet en gutt helt til det kom ut ei jente, men det er visst mere vanlig at de tar feil andre veien.
ivfetter40: Jeg har så smått begynt å glede meg nå og fundert over manglende utstyr, men hver gang jeg tenker på å kjøpe noe, f.eks. ting på salg, får jeg en kald hånd på skulderen som sier stopp …