Det ble roser og juleroser på graven i dag, sammen med de to bamsene som fulgte med dekorasjonene vi la ned under urnenedsettelsen. Jeg syntes det passet fint med juleroser siden englebarna egentlig var ventet rundt juletider. Det føles helt uvirkelig at det allerede er gått to år siden tragedien rammet.
Jeg var satt opp på siste kontroll på sykehuset lille julaften og hadde termin på 13. dags jul (hellige tre kongers dag) like over nyttår. Siden tvillingsvangerskap bare regnes som 37 uker (mot normalt 40), var jeg rimelig sikker på at de ville melde sin ankomst senest i romjulen. Dermed ville de blitt verdens beste julegave det året.
I dette svangerskapet ligger jeg akkurat fire uker etter, så jeg håper for Lille mirakels skyld at hxn greier å klore seg fast til over nyttår, men det er likevel nært nok opptil juleferingen til at det fort kan bli et julebarn for alvor denne gangen. Et julebarn som får leve videre utenfor magen min.
Tenker på deg, og sender deg en klem
Glad mamma: Takk, gode du, tenker på deg også <3