Licensed from: davincidig / yayimages.com
I forgårs var jeg tilbake hos akupunktøren. Til min store glede hadde hun erfaring med å behandle ganglion som revmatologen mente kunne forklare smertene jeg har hatt i høyre håndledd den siste tiden. Det er visst et vanlig fenomen hos felespillere pga. overbelastning.
Hun mente også at livmorhalsen hadde vokst pga. nålene hun hele tiden har satt for å stimulere den. Siden det er en muskel, kan den påvirkes. Hun anbefalte også å starte med knipeøvelser etter uke 20, men ikke før da det i verste fall kan trigge tidlig fødsel.
Jeg tviler på om jeg tør da heller, iallfall ikke før jeg nærmer meg uke 30. Husker fremdeles godt hvor glad jeg var for å være kommet halvveis med tvillingene og endelig følte meg på trygg grunn, bare for å få den katastrofale beskjeden om åpning to dager senere.
Det verste var kanskje at sykehuslegen ikke en gang så at noe var galt på ultralyd den dagen jeg kom inn på fødeavdelingen pga. mistanke om fostervannslekkasje samt liten blødning, men først oppdaget åpningen under den gynekologiske undersøkelsen rett etterpå. Det får meg jo til å lure på om jeg kan være helt trygg på at de oppdager alt på ul nå også. Tror jeg skal ta det opp neste gang jeg er på kontroll.
Etter seansen hos akupunktøren dro jeg videre til kiropraktor. Han hadde selv hatt ganglion og fått den operert bort. Dessverre var det ingenting han kunne gjøre som kiropraktor for dette. Da han videre fikk høre om artrosen, ble han attpåtil skeptisk til å fortsette behandlingen av armene mine da han var redd for å gjøre vondt verre.
Jeg prøver nå å komme inn hos fysioterapeut for å få orden på underarmer og hender til fødsel. Er jo ikke særlig praktisk å mangle styrke i begge håndledd med en nyfødt i hus. Det begynte litt før det siste forsøket og var midlertidig bedre mens jeg gikk på kortison, men etterpå er det bare blitt verre og verre. Nå lurer jeg veldig på om graviditeten har noe å si, men tror egentlig ikke det.
Kiropraktor sa også at det var umulig å vite hvordan artrosen hadde oppstått, men han hellet til teorien om at de hyperbevegelige leddene mine har ført til overbelastning. Ellers kan det også være genetisk, for jeg er fremdeles for ung til å ha fått slitasjegikt. Han mente ihvertfall at overvekt ikke kunne ha noe med saken å gjøre. For det første har jeg langtfra vært overvektig hele livet, og for det andre kan ikke artrose i fingre, håndledd og albuer ha noe med vekt å gjøre. En annen ting er at jeg har mye feilstillinger i underkroppen pga. hoftedysplasi og plattføtter, og det kan ha ført til ekstrabelastning på hofter, knær og stortær. I den sammenhengen er det selvsagt en fordel å være lettest mulig, men en vektreduksjon vil fortsatt ikke hjelpe armene og hendene.
I går følte jeg meg rimelig godt opplagt og spiste lunsj med gode venner jeg ikke hadde sett på to måneder. Jeg tok med vilje på meg en kjole som ikke fremhevet magen. Vil ikke røpe den store nyheten før jeg har fullført uke 23 denne gangen.
Om kvelden fikk jeg endelig sett Mamma Mia 2 og var godt fornøyd. At det var så som så med den underliggende handlingen gjorde ingenting for et gammelt ABBA-fan som meg. Sangene var viktigst, og dem var det mange flere av nå enn forrige gang. Er forresten helt uenig i at de beste ble brukt opp sist. Hovedrolleinnehaveren Sophie gjorde seg dessuten bedre nå som ti år eldre. Har også veldig sansen for Colin Firth som jeg syns blir bare mer og mer tiltrekkende med årene. Det eneste skjæret i sjøen var at Meryl Streep knapt var med denne gangen, men til gjengjeld var det morsomt å se Cher synge ABBA-slagere.
I går kjøpte jeg også roser til tvillinggraven. I dag er det nemlig to år siden tvillingjenta mi ble født. Det er også to år siden hun døde da hun var for umoden til å overleve utenfor mors liv. Fødselsdagen hennes er dermed den samme som dødsdagen. I dag blir det lystenning på graven. Det gjorde vi også på fødestuen for to år siden, helt til en jordmor kom inn og sa at vi risikerte å sprenge hele rommet i luften pga. ulike gasser der inne for fødende, ups! Jeg kom jo ikke inn til observasjonsposten før sent om kvelden fordi sykehuset først trodde at tvillinggutten ville bli født samme dag.
I fjor på ett-årsdagen ble jeg overrasket av festkledde konfirmasjonsgjester som plutselig strømmet ut av kirken, og dermed var den private sørgestunden brått over. Håper det blir litt mere fredelig i dag. I fjor bar jeg også med meg en ny spire i magen med håp om en lysere fremtid. Det håpet brast bare et par uker senere og gav meg en grusom allehelgensdag, men i år har jeg godt håp om at det endelig kan skje et lite under. Det gir stor trøst i alt det vonde.
Mener å ha hørt at leddbånd, muskler og sener påvirkes av hormonene ved graviditet, i en viss grad. Så kanskje noen av plagene dine blir bedre? Men hva vet jeg. Det er som vi har snakket om før, at det å være gravid i dag og for 25 år siden, virker som to forskjellige ting. Jeg tror jeg hadde blitt gal om jeg skulle forholde meg til så mye som man bør i dag.
Sender deg forøvrig mange gode og positive tanker. Både i forbindelse med sorgen over tvillingene og gleden ved Lille Mirakel. <3
Jeg fikk ganglion etter fødsel. Det gikk over etter et par mnd. Håper det går over for deg og. Gikk litt med støttebandasje. Trist minnestund. Sender deg gode tanker.
Veggie: Kjekt å vite! Tror jeg skal google om det er noen sammenheng mellom ganglion og graviditet. Hvor lenge etter fødsel fikk du det?
Tja, fikk diagnosen etter 3 mnd, men hadde kjent det litt før da, så mellom 2-3 mnd. Får litt sånn senebetennelse i blant samme sted men får ikke sånn kul heldigvis.
Kristin: Ja, det har du helt rett i, men jeg har bare tenkt på det ifbm. bekkenet, for når jordmor spør om fingrene er stive, er hun opptatt av om de har hovnet opp pga. vann i kroppen, men det virker jo logisk at løsere ledd kan påvirke hendene også.
Veggie: Hm, er spent på hva mr vil vise etter fødselen hos meg. Håper jo helst at det vil gå over til den tid kommer, men får bare ta det som det kommer. Jeg kjenner ingen kul selv, men akupunktøren gjorde det, og på ul var den veldig tydelig.