Licensed from: Irinavk / yayimages.com
Legen hadde ikke før begynt å undersøke fosteret før han selvsikkert bekreftet at det var samme kjønn som han hadde tippet på forrige gang, dvs. for litt over tre uker siden. Dermed var den saken avgjort, så da han fortsatte undersøkelsen, tenkte jeg ikke noe mer over det, før han plutselig utbrøt: “Nei, der har hxn lurt meg, det er en xxx! Ja, de kan være litt lurne, de xxx, vet du.” Denne gangen var han helt sikker på at han ikke hadde tatt feil, men klok av skade venter jeg til oul om to uker før jeg tror på det 100%. I mellomtiden holder jeg det fortsatt for meg selv; best å være på sikre siden først, men det skulle likevel forundre meg veldig om det ble noen flere forandringer nå.
Det var masse liv i magen, og Lille mirakel snudde seg flere ganger i løpet av undersøkelsen, så legen ba meg om å være forberedt på aktiv baby allerede nå. Han satset også på at fosteret kom til å legge seg i hodeleie til slutt. Det blir i så fall en ny opplevelse siden begge tvillingene lå i seteleie fra det blemoppdaget åpning og fram til begge fødslene hhv. sju og ni dager senere. Fosteret var også like stort som det skulle være på dette stadiet, men det er vanskelig å måle lengden nøyaktig siden de ligger mer sammenkrøpet når de er blitt såpass store, og det er visst akkurat litt for tidlig til å måle hodeomkretsen.
Livmorhalsen ser ut til å bli bedre og bedre for hver gang og var nå oppe i hele 3,7 cm, dvs. hele 0,5 cm lenger enn da den var på det korteste for åtte uker siden. Legen trodde det kunne ha en sammenheng med at murringene har avtatt. I dag beveget jeg meg lett og ledig uten noen følelse av at jeg måtte gå spesielt langsomt, og det var deilig. Legen syntes også at jeg virket frisk og pigg. Nå ser han meg riktignok ikke når jeg er på det slappeste, men med tvillingene var jeg så svimmel at jeg hadde problemer med å sitte oppreist på venteværelset. Merker også godt at stoffskiftet ligger i øvre skikt for tiden, og på blodprøvene som revmatologen tok forrige uke, var leververdien lavere enn på lenge (stiger gjerne hos gravide), akkurat som blodsukkerverdien da jeg var hos fastlegen sist. Måtte det holde seg sånn!
Ellers sa akupunktøren i forgårs at miltpulsen min fortsatt var litt svak, og at det kunne forklare at jeg fortsatt var litt kvalm innimellom. Begynner nesten å lure på om det kan være arvelig, for moren min var kvalm nesten hele tiden da hun var gravid i et ellers ukomplisert svangerskap utenom jernmangel, men kanskje man kan bli kvalm av jernmangel også? Noen som vet? Jernlagrene mine er fine, men blodprosenten har gått kraftig ned siden jeg var nygravid i slutten av mai.
Ellers startet dagen fint med hyggelig venninnetreff i forkant av legebesøket. Tror nok det er mye av forklaringen på at jeg virket så pigg da jeg kom inn til legen 😉 Hadde iallfall nok sukker innabords 🙂 Men selv om jeg bare drakk en enkel caffelatte, ble det nok vel mye koffein, for jeg skalv litt etterpå. Kunne nesten lure på om jeg hadde fått en dobbel istedet.
Om det er noen forskjell på en på 20 åring og en på 47 når det gjelder jernlager under graviditet, aner jeg ingenting om.
Jeg hørte ingenting om jernverdiene mine under “problemsvangerskapet” mitt. Men da jeg var gravid første gang fikk jeg helt dilla på leverbiff. Har ikke makta smaken verken før eller etter svangerskapet. Den gangen ble det snakket om hvor fine verdiene mine var. Og helt ærlig, når man craver etter noe, så er jeg så dum at jeg innbilder meg at det er fordi kroppen trenger ett eller annet som er i nettopp det vi craver etter.
Jeg fantes ikke kvalm i det første svangerskapet mitt.
Det andre hadde jeg en anelse kvalme de tre første månedene. Men jeg skyldte det på at det hadde vært kloakkbakterier i vannet dit vi flytta. Egentlig skulle jeg ha kokt vannet, beskjed fra kommunen, men jeg tok sjansen. I ettertid viste det seg at vannet var friskmeldt allerede, ellers så kunne problemene kanskje ha stammet fra det.
Om det er sammenheng mellom kvalme og jernmangel er vel et helt reelt spørsmål å stille legen. Det er i så fall en ting som kan være av medisinsk interesse for legen å vite også tenker jeg.
Kristins hverdagsblogg: Moren mon var under 25 i begge evangerskapene og kastet opp i hhv. sju og ni måneder, så hun var mye hardere rammet enn meg. På den tiden målte de bare blodprosenten, såvidt jeg vet, og da hun var gravid første gangen fikk hun streng beskjed om å ta jerntabletter, for “ellers ville hun bare ha vann igjen i årene,” ifølge legen. Det er vanlig for gravide å få lavere blodprosent pga. økt blodvolum, så jeg lurer på om man vurderer verdiene annerledes når man er gravid så lenge jernlagrene ikke er lave? På den andre siden blir man jo andpusten nettopp fordi blodprosenten går ned, så effekten er den samme, men da hjelper det nok ikke å spise mer jern. Jeg ligger fortsatt innenfor normalen, men da jeg var innlagt som tvillinggravid, sank verdien fra dag til dag, og det er visst først i 2. trimester at man begynner å tære på jernlagrene. Lever er det jo masse jern i, men nå til dags får ikke gravide lenger lov til å spise det pga. fare for tungmetaller. Da moren min var gravid, var det eneste hun skulle holde seg unna, alkohol, tobakk, narkotika og medisiner. Det blir stadig mer komplisert å være gravid, gitt! Innbiller meg ellers at jeg higer etter sjømat når jeg er gravid pga. jodinnholdet.
Da jeg fikk min første, så lå jeg på rom med ei som hadde fått beskjed av legen sin om at hun kunne ta en halv røyk og et halvt glass rødvin på kvelden før hun la seg. Hun slet med blodtrykket, og fikk det ned på den måten. Men det var absolutt siste utveien.
I noen, ikke alle, så tror jeg at det kompliseres litt for mye. Men risikosvangerskap skal man så absolutt ikke tøyse med.
Så flott at alt ser fint ut med den lille i magen 😊👍
Spennende!
Michelle Hjelm: He, he, i like måte, du – følger spent med på bloggen din 🙂
Kristins hverdagsblogg: Ja, tidene forandrer seg, ha, ha. I 70-tellets svangerskapsbøker blir det visst anbefalt at vordende mødre tar seg ett glass vin til dagen for å slappe av (!)