Licensed from: Ivonne Wierink / yayimages.com

I går ble en kjip dag fra ende til annen. 

Var for det første altfor trøtt etter flere våkenetter med murringer, ditto bekymringer og hyppige dobesøk, men fikk ikke sove pga. varmen. Dernest var jeg småkvalm hele dagen, samme hva jeg spiste. Strengt tatt orket jeg nesten ikke å spise noe, helt til jeg fant en bortgjemt daimsjokolade. Da lettet det litt, men det varte dessverre ikke lenge før effekten var borte igjen. Hodet kronglet også og var tydelig misfornøyd med både varmen og søvnmangelen.

Det eneste positive var at pessaret endelig så ut til å komme på plass, og at murringene avtok betraktelig, så jeg var glad jeg ikke hadde fått tatt det ut dagen før allikevel.

Til vanlig er jeg ganske altetende, og jeg kan godt spise noe jeg har mindre lyst på en dag av praktiske grunner, som at det ellers ville gått ut på dato. Som gravid endrer spillereglene seg helt, og jeg blir fullstendig ute av stand til å tvinge i meg noe som helst. Jeg kan åpne en sardinboks den ene dagen fordi jeg har så forferdelig lyst på sardiner, mens i dagene etter byr det meg plutselig helt imot, og den perioden varer gjerne så lenge at resten av innholdet i boksen rekker å bli dårlig og må kastes.

Jeg hater å kaste mat, både av økonomiske og ikke minst etiske grunner, men jeg er likevel helt ute av stand til å gjøre noe med det for tiden. Alternativet kunne vært å spise opp alt med en gang, men overspising er heller ikke tingen når man er gravid da det lett kan føre til både kvalme og halsbrann. Katten vil heller ikke ha restemat siden jeg har vent den til kun å spise kattemat pga. for høyt saltinnhold i menneskemat (fører lett til nyresvikt hos katter). Fungerende fryseboks har jeg heller ikke, men det står øverst på prioriteringslisten om dette barnet overlever svangerskapet. Sammen med oppvaskmaskin!

Jeg har heldigvis sovet bedre i natt, sannsynligvis fordi det ble litt kjøligere sent i går kveld, men jeg måtte stå opp altfor tidlig pga. medisinene (dvs. først og fremst hormonene som alltid må tas på samme tid), så har ikke fått sovet ut allikevel. Nå i formiddag har det vært for varmt til å sovne igjen, til tross for at værmeldingen hadde lovt adskillig lavere temperatur. Innbiller meg likevel at det er hakket bedre enn i går.

Hadde iallfall fått matlysten tilbake i dag morges og spiste først jordbær og deretter ertesuppe til frokost. Husmannskost er virkelig tingen for meg når jeg er gravid, sannsynligvis fordi den inneholder så lite krydder og andre sterke ting som kan forårsake halsbrann. I går kveld skulle jeg gitt alt for fiskegrateng, men det hadde jeg dessverre ikke i hus. Den blir som regel spist opp med en gang jeg kommer hjem fra butikken, og i går kom jeg meg egentlig aldri ut av sengen, så jeg måtte nøye meg med det jeg allerede hadde liggende. Planen hadde vært å lage indisk av kyllingrester i kjøleskapet, men indisk var virkelig det siste jeg hadde lyst på i går, så det ble aldri noe av. Ikke hadde jeg overskudd til å henge over grytene heller.

Jeg begynner å bli lei av å være smådårlig nesten hele tiden, men samtidig er jeg overlykkelig over å nærme meg slutten av 1. trimester. Allerede til neste helg vil jeg endelig være over i det lovede land. Selv om det er da problemene med livmorhalssvikt starter, er det uansett en viktig milepæl. Det er bare en drøy måned siden jeg var på første ultralyd og fikk bekreftet at det fremdeles var liv i embryoet. Siden har det blitt et lite foster, og jeg har sluttet helt med både Prednisolon og blodfortynnende, men det føles likevel som om tiden nesten har stått stille. Tiden går alltid mye langsommere når man selv er gravid.