Licensed from: CartoonResource / yayimages.com
Etter at jeg opplevde å miste to barn pga. livmorhalssvikt, dvs. at livmorhalsen flatet ut og åpnet seg altfor tidlig uten rier, måtte jeg gjøre meg kjent med hva som kunne gjøres for å forebygge at dette skulle skje flere ganger.
Jeg fant da fort ut at det tradisjonelt mest brukte remediet var noe som ble kalt for cerclage. Det betyr kort fortalt at man legges i narkose i begynnelsen av 2. trimester og får livmorhalsen regelrett sydd igjen med nål og tråd. Dette skal være en ganske holdbar metode i ordets egentlige forstand, men første problemet er at selve operasjonen kan trigge umiddelbar abort. Dernest gjør cerclagen den gravide mer utsatt for infeksjoner som igjen kan forårsake for tidlig fødsel. Min østeuropeiske gynekolog foreslo å bruke antbiotika forebyggende, men det er ikke særlig populært her på berget, og iallfall ikke i så lang tid som det her er snakk om. Sist, men ikke minst, kan man risikere at livmorhalsen revner om man plutselig går i fødsel før cerclagen er blitt fjernet.
For meg var det infeksjonsfaren som ble tungen på vektskålen denne gangen, i og med at det var en alvorlig infeksjon som til slutt gav tvillingene den endelige dødsdommen.
Klinikken min i Riga foreslo derfor en mer moderne metode som er blitt veldig populær i Latvia, nemlig å sette inn et pessar. Det er en ring laget av silikon som omslutter livmorhalsen. Den settes inn under en vanlig gynekologisk undersøkelse og skal hverken kunne trigge abort eller høyne risikoen for infeksjon. Dessuten kan den lett tas ut igjen. Aberet er at den ikke gir like godt hold som cerclage, og metoden er ikke like velprøvd. Dessuten gir den – som jeg nylig har oppdaget – ubehagelige murringer og økt utflod. Jeg syns likevel at den gir mer trygghet enn ikke å ha noen ting som holder livmorhalsen på plass.
En annen metode er å fortsette å bruke progesteron i 2.- og 3. trimester, noe jeg også kommer til å gjøre i dette svangerskapet.
En siste, tradisjonell metode er sengeleie fra og med 2. trimester. Jeg er blitt anbefalt såkalt aktivt sengeleie (versus strengt sengeleie), som innebærer at jeg bl.a. har lov å rusle rolig rundt hjemme og dra til kontroller, men bør unngå fysiske anstrengelser som i praksis betyr det meste av husarbeid. Her om dagen redde jeg f.eks. opp sengen, og da kjente jeg det i magen lenge etterpå. Sannsynligvis får jeg også lov til å møte folk på kafe, men løping er strengt forbudt. Og jeg bør tilbringe noen timer per dag i horisontalen, enten det er i sengen eller på sofaen. Grunnen til at man er imot strengt sengeleie er faren for blodpropp og muskelsvinn, men man kan også sette blodfortynnende sprøyter for å motvirke det første. Jeg har heldigvis en del på lager om det skulle bli nødvendig.
I tillegg har naturterapeuten min et ess i ermet, nemlig homeøpatmedisinen (sukkerpiller) Sepia. Hun har nemlig opplevd at klienter har fått forlenget livmorhalsen med det, men jeg skal ikke bruke det før livmorhalsen blir kortere enn 3 cm.
Jo kortere livmorhalsen er i utgangspunktet, desto større er visst risikoen for livmorhalssvikt. Ifølge noen studier jeg har lest, setter man gjerne inn tiltak om livmorhalsen i ikke gravid tilstand ligger under den øvre prosjektilen på 25%, dvs. at den er 3,8 cm eller kortere. Mens man er gravid har jeg forstått det slik at alt mellom 3-4 cm er ok, men man vil gjerne ha litt å gå på. Det er visstnok vanlig at livmorhalsen blir litt kortere etterhvert uti svangerskapet, men ikke allerede i 1. trimester om jeg har forstått det riktig. Skjønt dette vet jeg i grunnen fremdeles altfor lite om.
Det som imidlertid også har en del å si, er styrken på livmorhalsen, dvs. hvor mye hold det er i den. For den er visst en muskel, og det er den funksjonen akupunktøren min prøver å styrke med nålene sine. Om man er konisert, dvs. operert på livmorhalsen pga. celleforandringer, kan livmorhalsen både ha blitt forkortet og i verste fall svekket. Tidligere var kvinner stort sett ferdige med å få barn når de ble operert, men det er ikke lenger tilfelle, og noen får da problemer med livmorhalssvikt. Dette blir det ikke opplyst særlig mye om, noe som ble kritisert i en studie jeg nylig leste fra Oslo universitetssykehus.
Konklusjonen min har blitt at jeg sier ja takk til alle deler, unntatt cerclage. Sannsynligvs ville jeg også ha fått avslag siden livmorhalssvikt i tvillingsvangerskap ikke nødvendigvis trenger å bety problemer med livmorhalssvikt i enlingesvangerskap, men jeg tar ingen sjanser på at det ikke er tilfelle. Og da kommer vi til det siste tiltaket, nemlig hyppige kontroller slik at jeg kan roe nervene, sjekke at pessaret sitter som det skal og justere kursen underveis.
Jeg regner også med at legene vil være ekstra obs. på mulig infeksjon, siden det også kan få livmorhalsen til åpne seg for tidlig. Nå hadde jeg riktignok ingen påvist infeksjon før livmorhalsen åpnet seg forrige gang, men det skal ikke mere til enn en ubehandlet urinveisinfeksjon, så det er skremmende fort gjort. Av en eller annen grunn er det visst vanskeligere for gravide selv å kjenne at de har uvi enn ellers, så da blir det desto viktigere å få urinen sjekket ofte.
Jeg skulle ønske at jeg bare kunne være lykkelig gravid som slapp å bekymre seg for alle disse tingene, men nå som dette en gang er blitt min verden, gir det meg likevel en slags trygghet å ta kontroll. Det er slett ikke sikkert alt virker, men noen ganger har det virket på noen gravide, og det er mer enn godt nok for meg. Er iallfall mye bedre enn ikke å gjøre noe og overlate alt til skjebnen. Jeg er ingen tilhenger av å legge til rette for selvoppfyllende profetier, så fatalistiske laissez-faire-holdninger er ikke noe for meg, med mindre man virkelig har prøvd alt.
En god venninne sa nylig til meg at jeg var sterk som klarte å stå i alt dette. Det er i så fall en sannhet med store modifikasjoner som handler like mye om å være målrettet, standhaftig og prioritere beinhardt. For noen ganger blir jeg alvorlig svekket når det røyner på, så usårbar er jeg iallfall ikke. Men jeg har lært kunsten å reise meg igjen fra nederlag – noen ganger tar det bare lenger tid enn andre.