Licensed from: 72soul / yayimages.com
Det gikk nærmest som fot i hose å få satt inn cervikalt pessar sist fredag, men fortsettelsen var dessverre ikke fullt så enkel. Jeg hadde knapt fått gått ut av sykehuset og inn på trikken før murringene startet.
De fortsatte hele helgen, og nå snakker vi om menstruasjonslignende smerter som har vært adskillig sterkere enn de jeg kjente kvelden før det ble oppdaget at jeg hadde åpning med tvillingene. Ble derfor skikkelig nervøs for at pessaret kunne ha trigget noe som i verste fall kunne føre til spontanabort.
Da det fremdeles var like ille søndag kveld, bestemte jeg meg for å ringe legen som hadde satt det inn, neste morgen dersom det ikke hadde blitt betraktelig bedre da. Mandag morgen føltes det imidlertid som om det hadde lettet litt, så jeg lot det likevel bero. Helt til jeg skulle sette progesteronstikkpiller samme kveld og ikke kom til fordi pessaret stakk ut gjennom åpningen (!)
Overbevist om at hele pessaret hadde forflyttet seg og kommet ut av stilling, ringte jeg derfor i morges og fikk beskjed om å komme opp i ett-tiden. I mellomtiden kom det masse gul utflod ut. Jeg fikk et øyeblikk helt hetta og lurte på om det var slimproppen som hadde gått … Men under over alle under, så satt pessaret på plass igjen der det skulle da jeg ble undersøkt, og livmorhalsen var fremdeles lang og lukket. Legen sa det kunne se ut som om det lå litt og vippet. men at det satt fint rundt livmorhalsen.
I mellomtiden hadde jeg vært i kontakt med klinikken som skrev at det var vanlig å ha kramper de første 7-10 dagene. Etter at legen hadde forsikret meg om at det helt sikkert ikke kunne trigge noen spontanabort, bestemte jeg meg derfor for å prøve litt til. Et annet alternativ ville vært å ta pessaret ut nå og sette det inn igjen litt senere. Vi får se hvordan det utvikler seg framover.
I mellomtiden knasker jeg magnesium som aldri før. Det lindrer iallfall litt i et par timer før jeg får vondt igjen. Jeg var på kino med en venninne på lørdag, men filmen ble delvis ødelagt av at jeg satt og kjente på tiltakende murringer. Da vi småløp etter trikken etterpå, ble smertene akutt verre de neste 10 minuttene, så det gjør jeg aldri mer. Det skal neimen ikke være lett!