Licensed from: kamchatka / yayimages.com

Jeg blødde ikke noe mer i hele går, så faren ser ut til å være over for denne gang. Tok derfor sjansen på å sette en blodfortynnende sprøyte igjen i dag morges. Om det går bra, begynner jeg å trappe ned på progesteronsprøytene fra og med i kveld. 

Ellers gikk store deler av gårsdagen med til å lete etter pakker. Jeg hadde nemlig sendt inn en stor bestilling til Bokklubben med nyttige ting og tang på salg som ble levert i mange deler. Problemet var bare at de mange pakkene ble fordelt på tre forskjellige utleveringssteder som alle var ukjente for meg, og ingen av dem var der jeg opprinnelig hadde fått beskjed om at de var blitt sendt til. Det viste seg til slutt at grunnen til kaoset var at det egentlige utleveringsstedet var midlertidig stengt, men det måtte jeg drive litt detektivabeid for å finne ut av. Dette var mitt første møte med PostNord. Sist jeg var medlem av Bokklubben, holdt det å gå til det lokale postkontoret, men de har tydeligvis byttet leverandør siden sist.

Fertilitetsakupunktøren ville ha meg inn igjen i dag istedenfor i morgen for å roe ned blødningen, men soneterapeuten kunne konstatere allerede i går at systemet så ut til å ha stabilisert seg. Våknet til litt murringer i dag også, men de gikk bort med ny progesteronsprøyte og en stor dose magnesium.

For øvrig var jeg plaget av kvalme i hele går og måtte spise jevnt og trutt for å holde den unna. Tar jo det som et godt tegn, men helt sikker kan jeg ikke være siden jeg hadde skyhøy hcg sist også. Har dessuten drømt mye i det siste, noe gravide gjerne gjør, men er usikker på om det like gjerne kan være pga. progesteronsprøytene. Brystene er også blitt merkbart ømmere.

Tanken på at det snart nærmer seg tidlig ultralyd og at det kan bety slutten på gravideventyret, er nesten ikke til å holde ut. Jeg har vært gjennom dette så mange ganger før at jeg utvilsomt begynner å nå et metningspunkt. Samtidig er det eneste måten jeg kan få senket skuldrene litt på. Dessuten er det en del av opplegget til klinikken siden de ikke vil jeg skal gå på masse medisiner om det ikke er liv laga, så jeg har ikke noe valg. For ikke å snakke om at sykehuset står klart til å overta så snart jeg har passert dette nåløyet.

Får bare håpe at de fremdeles husker meg igjen der oppe. Vi hadde jo håpet og trodd at det skulle gå litt fortere å bli gravid igjen siden det hadde gått så glatt med tvillingene. Istedet ble det fire mislykkede forsøk. Det hjalp nok ikke at både kropp og sinn ble skikkelig mørbanket av dødfødslene, og det har tatt lang tid å komme ovenpå igjen. Krysser nå alt jeg har for at det femte har mere hell med seg! For alt det er verdt, er fem et lykketall i islam …