Licensed from: amaxim / yayimages.com
Lørdagen begynte ganske bra med effektiv ærendrunde tidlig på dagen, til tross for litt uvelhet med det samme jeg våknet og stekende sol. Dessverre falt jeg nokså fort sammen etter det og følte meg så sløv at jeg ikke en gang orket å være på sosiale medier. Verket også en del fra albuene og ned, særlig rundt håndleddene, samt litt rundt knærne, og hadde økende kriblinger i leggene utover kvelden.
Det siste er et typisk graviditetstegn hos meg, så det bekymret meg ikke noe særlig, bortsett fra at det var ubehagelig. Da var det verre med alt det andre. Jeg håpet at det var varmen som gjorde det, men var innerst inne redd for at jeg kunne ha økende betennelsesnivåer i kroppen igjen, og at det i verste fall kunne føre til abort. Dette har jeg skrevet om flere ganger tidligere.
Nå behandlet riktignok kiropraktor albuene mine på fredag. Jeg har nemlig siden i fjor høst hatt en økende fornemmelse av sviktende håndledd, og det har tydeligvis noe med forbindelsen til albuene å gjøre. Jeg kan ikke forklare det, men det er tydelig forskjell i styrken i dem før og etter behandling hos kiropraktor.
Jeg lurer imidlertid også litt på om jeg kan ha hatt begynnende karpaltunnelsyndrom i tvillingsvangerskapet fordi jeg da fikk økende problemer med at hendene dovnet mens jeg sov, noe jeg aldri hadde hatt før. Det ble bedre etter fødslene, men forsvant aldri helt, og nå syns jeg det er på god vei til å bli verre igjen. Samtidig er visst ikke dovne hender så uvanlig ved ulike revmatiske tilstander, så jeg kan heller ikke utelukke det.
Som om ikke det var nok, våknet jeg til stivnet “andepositur” igjen i går morges, i en litt mildere form av den jeg fikk rett etter innsett i Riga. Jeg tok så noen flere av progesteronpillene oralt istedenfor vaginalt. Ryggen ble da betydelig bedre utover dagen, men dessverre ikke helt, og til gjengjeld ble jeg tung og vond i hodet.
Samme greia har gjentatt seg i dag, og i skrivende stund ser ryggen heldigvis ut til å ha løsnet, men prisen er at jeg føler meg fryktelig uopplagt. Siden jeg allerede hadde hele to behandlingsavtaler i ettermiddag, var det imidlertid uaktuelt å legge til enda en hos kiropraktor på andre siden av byen i dag, og jeg er nødt til å være sånn noenlunde mobil siden jeg må på fire kollektivtransporter og gå en del innimellom for å greie å gjennomføre avtalene.
Men nok om det. Alt i alt har jeg det slett ikke så ille. Er bare økende bekymret for at de ikke skal finne liv igjen når jeg kommer på tidlig ultralyd, og all verdens symptomer vil ikke greie å forsikre meg om at alt er bra før jeg faktisk får vite det. Mao er det egentlig bedre å prøve å tenke på noe annet så godt det lar seg gjøre.
Begynte å lese i boken “Omgitt av idioter” i går, og fant den både opplysende og underholdende, og så fikk jeg sett en del på Netflix i løpet av helgen. I det siste har det gått på den israelske serien “Fauda”, men etter lørdagens tittemaraton var det ikke flere tilgjengelige sesonger igjen.
Fertilitetsterapeuten forsikret meg for øvrig om at lavpasteuriserte meieriprodukter var ok å spise for gravide, så derfor turte jeg å kjøpe melk, surmelk og cottage cheese fra Rørosmeieriet på lørdag, men jeg kommer nok til å spørre noen flere eksperter også, bare for å være helt på den sikre siden.
Det har tatt litt tid å komme inn i alle tingene som gravide må unngå i våre dager. Da jeg ble spontant gravid for åtte år siden, trodde jeg i min naivitet at det bare var alkohol, tobakk, narkotika og legemidler man måtte passe seg for. Little did I know … Det høres kanskje rart ut, men siden jeg ikke hadde vært noen prøver, var jeg helt ukjent med graviditetsverden, til tross for svangerskap utenfor livmoren fem år tidligere. Alt jeg visste, var kunnskap jeg hadde snappet opp i løpet av oppveksten, som forlengst var utdatert.
Jeg visste ikke en gang at man kunne regne ut termindato på nettet; trodde bare den var ni måneder etter første dag i siste menstruasjon. Skjønte heller ikke hva som var problemet da en brasiliansk kollega gav en synlig gravid, felles kollega tyn hver gang hun drakk sterk kaffe for å holde seg våken på jobb, og påpekte at det ikke var bra for barnet. Tenkte bare at det måtte være en fiks ide de hadde borte i Brasil. Helt til jeg hadde journalsamtale med fertilitetsklinikk i Danmark to år senere og fikk klar beskjed om at for mye kaffe både kunne hemme fertiliteten og føre til spontanabort, så i fra nå av var det bare tillatt med maks. 1-2 kopper til dagen. Takk og lov at jeg aldri har vært noen stor kaffedrikker uansett, for ellers ville jeg ha ligget våken om nettene nå og lurt på om jeg hadde fordrevet barnet mitt med kaffe …
På tide å gå i dusjen og gjøre meg klar til dagens behandlinger. Skrives senere!