Licensed from: Astroid / yayimages.com
Magen min er allerede blitt omtrent like stor som den på bildet her, iallfall nesten. I morges våknet jeg opp til “knudrete” brystvorter og kom plutselig på at det var et typisk graviditetstegn som jeg hadde glemt av i farten. Følte meg hakket piggere så lenge det var litt kjølig ute, men det varte ikke lenge, så jeg følte meg ganske svimmel da det var på tide å dra til Furst for andre runde med blodprøver.
Rundt kl. 16 i ettermiddag kom endelig svaret på fredagens blodprøver: Hcg-verdien var over 100, mao mer enn god nok for 13-14 dager etter befruktning. Progesteron-verdien lå også godt innenfor. Jeg trodde jo egentlig at verdiene ville være fine ettersom jeg har følt meg såpass gravid, men etter noen runder i prøverørsdansen stoler jeg ikke lenger helt på tegnene fra min egen kropp, så det var godt å få det bekreftet. Neste skanse blir å se om stigningen har vært fin. Så trøtt som jeg har vært de siste dagene, bør den jaggu være det!
Gastrospesialisten kunne i grunnen bare fortelle at vi måtte utsette videre utredning og behandling av spiserørsbrokken til etter at jeg hadde født. Jeg bør helst ikke ta syrehemmende midler mens jeg er gravid, og gastroskopi ville være altfor stressende nå (hadde mareritt i mange netter etterpå sist). I mellomtiden må jeg bare passe på dietten og la gynekologene på sykehuset holde et halvt øye med brokken. Er slett ikke utenkelig at tilstanden kan forverres, permanent eller midlertidig utover i svangerskapet.
Da jeg kom hjem, lå det innkallling til revmatolog i postkassen ved samme sykehus, men ikke før 15. august. Fikk forståelsen av legen i dag som selv snart var ferdigutdannet revmatolog at svangerskapet ikke ville føre til at jeg ble innkalt før, men hun sa at sykehusgynekologene som skulle følge meg opp, ev. ville sende meg videre til en spesialist ved sykehuset der. Ikke lett å finne fram i denne jungelen, men jeg får bare satse på at spesialistene står klare denne gangen (i motsetning til sist) siden jeg er blitt lovt status som høyrisikosvangerskap. Egentlig har jeg jo hatt mye mindre rygg- og muskelplager når jeg har vært gravid, men det som bekymrer meg, er at spondylitten i verste fall skal føre til at kroppens immunforsvar støter fra seg fosteret.
Ellers hadde senkningsverdiene mine steget litt igjen på blodprøvene jeg tok forrige uke, men det kunne ganske enkelt komme av at jeg var gravid. De hvite blodlegemene hadde også steget litt, noe som mest sannsynlig skyldtes kortisontablettene. Vi får bare krysse fingrene for at kortisonen greier å dempe immunforsvaret tilstrekkelig framover.
