På flyturen hjem fra Riga, hadde jeg taxfreeposen liggende under stolen foran meg. Jeg var oppi den i løpet av turen for å hente fram vannflasken og strikkejakken. Deretter så jeg ikke så mye på den før vi hadde landet. Da lå det til min store overraskelse en stor babyrangle oppå åpningen av posen, nesten litt som disse mystiske nøttene som plutselig dukket opp fra det store intet i “Tre nøtter til Askepott”… Min første refleks var å spørre de to barna i seteraden foran om det var de som hadde mistet den, men nei da, de var jo altfor store for babyleker. Damene ved siden av meg mente at dersom ranglen hadde vært rundere, kunne den ha trillet mange seterader nedover flyet under landingen, men ikke med denne formen. Det var og blir et mysterium hvordan den plutselig hadde dukket opp der uten at jeg hadde merket noe som helst. Jeg velger inntil videre å ta det som et tegn.
I dag er jeg på rugedag seks, samme dag som jeg begynte å blø under det forrige forsøket. Foreløpig ser jeg ingen tegn til hverken blødning eller nedpress, og det er en stor lettelse. Samtidig sier djevelens advokat i meg at det kanskje er fordi ingenting har vært i nærheten av å feste seg denne gangen. I 1-2 dager før blødningen forrige gang, merket jeg at livmortappen lå uvanlig langt nede. I dag ligger den så høyt oppe at jeg overhodet ikke merker noe til den når jeg setter stikkpillene. Det skal visst iallfall være et godt tegn. Akupunktøren sa i går at jeg hadde fin og sterk gravidpuls, men det ble vi jo lurt av forrige gang også, så det kan komme av alle hormonene jeg tar. Samtidig betyr det ihvertfall at kroppen responderer som den skal, og det er da noe. Har også begynt å merke godt at magemusklene er blitt “råtne”, så bærekapasiteten er blitt drastisk redusert. Det er et tegn jeg definitivt forbinder med graviditet. Fertilitetsterapeuten mente det kom av økt progesteronproduksjon som gjør musklene slappere. Jeg har også vært mere andpusten siden jeg kom hjem igjen.
I går var jeg først hos fastlegen og tok prøver for å teste for multiresistente bakterier, siden jeg hadde fått behandling på klinikk utenfor Norden. Det innebar i praksis en vattpinne i svelget, en i nesen, en på perineum og en i anus. De to siste fikk jeg heldigvis ta selv i fred på do. Tidligere har de også tatt en imellom fingrene – vet egentlig ikke hvorfor den ble utelatt nå. Fastlegen spurte om jeg hadde noen symptomer, og da måtte jeg si som sant var at jeg ikke en gang visste hvilke symptomer jeg skulle se etter. Sårhet svarte han da, noe jeg heldigvis kunne benekte. Har jo vært testet for disse utallige ganger før og har aldri hatt noe som helst, bank i bordet!
I morgen skal jeg ha siste intralipidbehandlingen. Deretter nærmer det seg testdag med stormskritt. Helst burde jeg tatt blodprøven på lørdag, men siden det ikke går, sa legen i Riga at jeg selv kunne velge mellom fredag og mandag. Fredag ble litt for tidlig og mandag var litt sent … Den store skrekken min er å få falskt negativt svar fordi jeg tester for tidlig, for den berg- og dalbanen orker jeg bare ikke å være med på, så dermed er vel egentlig svaret klart: Jeg venter til mandag med blodprøven. Spørsmålet er bare om jeg skal våge å ta urinprøver fra og med lørdag? Jeg vil helst ikke det heller, men siden jeg skal til gastromedisinsk utredning på mandag, hadde det vært litt greitt å vite om jeg faktisk var gravid …