Licensed from: adrenalina / yayimages.com
I går våknet jeg opp til de akk så velkjente tegnene til begynnende bihulebetennelse. Håpet i det lengste at jeg bare forvekslet dem med symtomene på pollenallergi, men etterhvert var det dessverre ikke lenger noen tvil. Jeg bestilte derfor middag på rommet etter kakeserveringen for å slippe å gå ut. Utpå kvelden ble jeg imidlertid småsulten igjen, og etter å ha raidet minibaren for pistasjnøtter, bestemte jeg meg for å stikke en rask tur ut før jeg gikk løs på Pringles-boksen og sjokoladene også. McDonald’s lå nærmere enn det italienske stamstedet, og siden det var litt småsurt og fullt av folk ute, valgte jeg for en gangs skyld å ta til takke med gatekjøkkenmat.
Jeg angret nesten med en gang jeg kom inn, for snakk om folkemengde. Det ble enda verre da jeg etter bestillingen ble styrt bort til et venteområde for hentemat. Folk stod nærmest som sild i tønne, og jeg som skulle unngå nettopp det … Det var tydelig at folk i alle aldre flokket til McDonald’s om lørdagskvelden. Vel, vel, lidelsen tok heldigvis fortere slutt enn fryktet, og snart satt jeg benkret foran CNN igjen med filet o’fish, pommes frites og appelsinjuice og ventet på at brudeparet skulle dra videre til mottakelse nummer to.
I dag har jeg benyttet meg av tilbudet hotelldirektøren kom med forrige gang jeg var her, nemlig å bestille hjemmelaget mat fra kjøkkenet istedenfor luksusmat fra restauranten over gata. Så da blir det kjøttboller med potetstappe istedenfor gårsdagens perlehøne med gresskarpure til lunsj. Ikke like stilig, men helt sikkert velsmakende nok og fremfor alt mye rimeligere. Har også bestilt en kanne med fersk ingefærte, sitron og honning til å pleie helbredet med.
Merkelig nok våknet jeg også opp med bihulebetennelse på rugedag to under første forsøket som resulterte i tvillingene. Den gangen trodde jeg at grunnen var tilbakeholdenhet med bruk av antihistaminer i en by der bjørkepollensesongen hadde begynt tidligere enn hjemme kombinert med at jeg dro hjem allerede om ettermiddagen på rugedag en. Hadde følt meg både ekstremt kvalm, oppblåst og full av rare stikninger på hjemturen og tenkte at det sikkert hadde blitt for mye for kroppen å skulle reise allerede da. Dessuten var det ikke godt å vite hva slags smitte jeg kunne ha blitt utsatt for på veien. På søndager er det jo som kjent mange som er ute og flyr. Derfor har jeg heller holdt meg i ro i Riga denne gangen, og likevel skjer dette, men kanskje er det et godt tegn? Noen graviditeter begynner tross alt med symptomer på forkjølelse … Så lenge jeg ikke har høy feber, tar iallfall klinikken det med ro, og da gjør jeg det også. Det gikk tross alt bra likevel med tvillingene.
Ellers har det gått som en drøm å sette Fragmin-sprøytene etter den første fadesen på 17. mai. De går inn som smør, så jeg må bare ha stukket helt feil.