Siste forberedelser

Serene woman lying on her sofa
Licensed from: Wavebreakmedia / yayimages.com

 

Det er siste innspurt i forberedelser nå, og jeg lader opp til den store finalen. Faktisk ligger jeg bedre i rute enn noen gang før. Kanskje jeg endelig har begynt å få dreisen på dette her i sluttspurten? Det er en besnærende tanke at jeg kanskje aldri mer skal måtte gjennomgå alle disse møysommelige rutinene, men bare hvis det betyr at jeg faktisk ikke lenger har behov for det fordi målet er nådd. Om dette blir siste gang fordi nettet begynner å snøre seg til, er det bare vemodig, så det prøver jeg ikke å tenke så mye på.

Jeg har vært nokså flink til å skylle med fluor i det siste. Det sies at hvert svangerskap koster moren en tann. Før i tiden trodde de det kom av at barnet tok alt kalsiumet, men nå har de visst kommet fram til at det kommer av syre fra oppkast og sure oppstøt og ditto manglende tannhygiene pga. kvalme. Skikkelig lekkert altså, men jeg skal være den første til å skrive under på at det ikke er særlig fristende å pusse tennene når man får brekninger bare av å putte tannbørsten inn i munnen. Dessuten får jeg alltid blødende tannkjøtt med en gang jeg blir gravid, så hcg trigger tydeligvis skjøre slimhinner i seg selv hos meg, lenge før bakteriene har fått tid til å godgjøre seg. Uansett lønner det seg i det minste å ha et godt utgangspunkt, så derfor er årets tannlegesjekk nylig blitt unnagjort, selv om det egentlig var litt for tidlig. Men forrige gang fikk jeg meg en skrekk fordi tannlegen oppdaget et hull på røntgenbildene som han hadde oversett på undersøkelsen, og som gravid hadde jeg ikke kunnet ta røntgen. Klinikken min er iallfall veldig strenge på det.

Akupunktøren sa jeg hadde fin puls, men var full av allergi i dag. Det stemmer godt overens med at jeg innimellom føler at jeg nesten ikke får puste. Må nok bare bli enda flinkere til å pøse på med anthihistaminer. Fertilitetsterapeuten har vært litt imot dem fordi de visstnok tørker ut slimhinnene, og klinikken vil helst at jeg bare tar dem når jeg må, men legen jeg var i kontakt med i Athen mente det var viktig å regulere allergien godt slik at jeg unngikk de store anfallene. Mao er det ikke så lurt å vente med å ta dem til jeg allerede har fått en reaksjon. Målet er å undertrykke de autoimmune responsene som kan bidra til å støte bort embryoene. Siden jeg allerede vet at jeg er allergisk mot bjørkepollen og vi er midt i den verste sesongen noensinne nå, ihvertfall som jeg har opplevd etter at jeg ble allergisk, er det i grunnen ikke så mye mer å lure på. Når jeg tenker meg om, bør jeg kanskje bare være glad for at jeg denne gangen skal være på et hotell som innbyr mer til å bli på rommet enn å utforske omgivelsene, for jeg pleier å reagere enda mer i Riga enn her, så helt sikkert lurt å holde seg mest mulig innendørs. Heldigvis er antihistaminene mine godkjent for svangerskap.

Da jeg kom hjem fra akupunktøren i dag, fikk jeg nok en påminnelse om at jeg ikke er helt tilregnelig når jeg går på progesteron. Jeg holdt på å sette ting jeg hadde handlet inn i kjøleskapet og ble plutselig inspirert til å rydde litt i farten. Det skulle jeg aldri ha gjort, for istedet greide jeg å rive ned flasken med de dyrebare dråpene med eksklusiv omega 3, samt et beger kesam. Oljeflasken ble helt utover kjolen før den landet på gulvet og gikk i tusen knas, mens kesambegeret landet på hodet med innholdet rennende utover. Det var olje, glasskår og kesam rikelig fordelt mellom kjøleskapshyller, kattemater, gulv og undertegnede. Leggene er nå godt inntrukket i kaldpresset fiskeolje med sitrus- og vaniljesmak. Moralen er at man blir like klønete av progesteron som man blir av alkohol, om ikke mer. Iallfall blir jeg det. Men nå skal det også sies at jeg går på 600 mg om dagen, mens mange som driver med prøverør i Norge ikke tar mer enn 100 mg.

Vel, vel, jeg klarte heldigvis å ta det hele med fatning. Får nok takke det nye blondeagatsmykket mitt for det. Jeg visste jeg ville få god bruk for det. Nå holder jeg meg til Kleopatras skjønnhetste resten av ettermiddagen og satser på litt lavere puls til jeg skal begynne å pakke. Motto: Hastverk kan fryktelig fort bli til lastverk.

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg