Licensed from: 72soul / yayimages.com

De siste dagene er det akkurat som om noe har løsnet inni meg, både fysisk og psykisk. Fertilitetsterapeuten og akupunktøren har begge lagt merke til det. Terapeuten sa i går at hun ikke hadde sett meg så frisk på lenge, og akupunktøren sa i forgårs at hun trodde denne vinteren hadde vært veldig hard for meg, så kroppen har nok ikke vært klar før nå. Det er uansett en deilig følelse. Jeg hadde nesten glemt at det gikk an å ha det sånn. Er både avslappet og ørvåken på en og samme tid. Det som føltes nesten uoverkommelig før, går plutselig lekende lett nå.

Bortsett fra den mentale biten, kan det være mange grunner til det. Jeg har allerede nevnt at det har vært en lettelse å være kvitt betennelser, hevelser og hudutslett/eksem som en direkte følge av den siste hestekuren med kortison og betennelsesdempende tabletter, men jeg har i tillegg nylig økt dosen med Levaxin, og nå tror jeg faktisk at stoffskiftet også kan ha hatt sitt å si for den stigende følelsen av plutselig å ha våknet til liv. Kanskje har jeg rett og slett vært undermedisinert til nå?

Uansett så gjør selvsagt årstiden sitt. De to gangene jeg ble spontant gravid, var i juni og juli, og da jeg ble gravid med englebarna, hadde jeg forsøk i april. Mai bør derfor være en god måned for fruktbarheten min. 

Rent mentalt merker jeg også at jeg langsomt kan begynne å sette ord på mye av det som har vært forknytt inni meg til nå. Traumene har tidligere vært pakket inn i et slags ordløst mørke av tunge følelser, men nå tror jeg at jeg snart er klar for å snakke om det. Det føles ikke lenger så farlig, og det er en sann lettelse. Kanskje kan jeg snart begynne å leve helt og fullt igjen? Det hadde vært noe det. Aller helst ifølge med et lite barn. Det må vel være lov å håpe? Om mentale blokkeringer har hatt noe å bety, skal det ihvertfall ikke lenger stå på dem.