Licensed from: imarin / yayimages.com
De to siste morgenene har jeg våknet med en ny ro inni meg. Om det kommer av at pillenivåene har begynt å stabilisere seg i kroppen, de senkede skuldrene over å ha fått det meste av rammene rundt neste forsøket på plass eller ganske enkelt av noen dager med behandlingsfri, må gudene vite, men det er iallfall en deilig følelse.
Akkurat nå nyter jeg en stille morgenstund med chai-te på nattbordet og venter på å ta stoffskiftetablettene mine. De må tas med minst to timers margin etter østrogentablettene. Jeg stiller klokka etter tid for østrogentablettene, så det første jeg gjør når jeg våkner, er å ta dem. Etterpå tar jeg kortisontablettene, men dem er det viktig at jeg ikke tar på tom mage, så først må jeg ta et par matbiter og store slurker av te med mye melk. Melk skal nemlig beskytte magen mot de etsende tablettene. Egentlig burde jeg ikke drukket melk før jeg tar stoffskiftetablettene pga. at det kan hemme opptaket, men jeg er bare nødt til å prioritere det aller viktigste her. Det skulle tatt seg ut om jeg fikk magesår nå på toppen av det hele. Har vært ekstra påpasselig siden jeg nylig tok ulike former for nsaids samtidig, men jeg kjenner faktisk at kortisontablettene svir i magen om jeg ikke har nok innabords først.
I dag fikk jeg en hyggelig e-post fra administrerende direktør ved yndlingshotellet mitt i hjertet av gamlebyen. Han kunne fortelle at de dessverre bare hadde ledig fra 16. – til 18. mai pga. Riga marathon, men at han kunne sette meg opp på venteliste for resten av oppholdet. Jeg vil straks takke ja til tilbudet, men vil beholde rommet på det andre hotellet inntil videre, så får vi se hva lykken bringer meg. Det andre rommet kan heldigvis avbestilles helt fram til 16. mai. Er glad jeg var åndsnærværende nok til å betale 200 kroner ekstra for den muligheten.
Uansett slipper jeg iallfall å sove i en stall, selv om jeg unektelig får litt assosiasjoner til Josef og Maria som det ikke var rom til i herberget. Dette barnet skal altså komme inn i mors liv samtidig som mormor fyller rundt år, landet har nasjonaldag og det er pinsehelg kombinert med Riga marathon. Om man har troen på kosmiske krefter som samler seg om den store forløsningen, kan det vel nesten ikke bli bedre?
